Tusenvis av pensjonister landet over fra offentlig sektor går daglig i samordningsfella. Jeg var selv en av disse. Jeg arbeidet til jeg var 69 år fordi jeg hadde evne og lyst - og ikke minst lyttet jeg til oppfordringer fra sentrale politikere om å stå lengst mulig i jobb. Det skal lønne seg å stå lenge i jobb. For meg og andre med meg er det andre regler som gjelder. Er du født mellom 1944 og 1962 så taper du pensjon for hver dag du jobber etter fylte 67 år. Dess lenger du jobber dess lavere blir pensjonen og til slutt risikerer du å tape hele tjenestepensjonen.

Prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide har stor oppslutning i det norske samfunnet. Den såkalte arbeidslinja som regjeringer av ulik farge stolt løfter fram betyr at de som kan og vil skal få arbeide. Velferdsstaten har virkemidler som er utformet slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle. I dette landet skal det lønne seg å arbeide lengst mulig. Men så ved hver enkelts pensjonstidspunkt kommer takken fram gjennom samordningsfella som gir dramatisk lavere pensjoner enn forventet.

Jeg hadde forventet at det ble gjort noe med dette ved at reglene som skaper samordningsfella ble avviklet og at de som har tapt pensjonspenger skulle få tilbakebetalt sine penger. Arbeids og sosialkomiteen behandlet nylig et lovforslag om å avvikle samordningsfella.  Komiteinnstillinga gikk videre til Stortinget. Flertallet bestående av medlemmene i Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte ned innstillinga og det ble ingen lovendring.

Det betyr at disse partiene ikke fortjener pensjonistenes tillit, verken ved kommune- eller stortingsvalg. At sosialdemokratiet har sviktet oss i denne saken er ikke til å tro. Hvordan kan regjeringen heretter forsvare at det alltid skal lønne seg å jobbe ??? Arbeidslinjen kan umulig løftes opp som et førende politisk prinsipp slik regjeringen liker å gjøre.

Stortingsflertallet har gjennom sin stemmegiving sørget for at staten Norge mislykkes i begge ender av arbeidslinja. Vi vet det er vanskelig for uføre og unge uføre med altfor lave ytelser å spe på sin inntekt gjennom lønn fra arbeid. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de mangler evne. I andre enden av arbeidslinja finner du «vrakpanten» - det er oss som klarte å stå i arbeid utover aldersgrensen. Det vi opplever er at pensjonen har smuldret bort. Dess lenger vi jobbet, dess mindre ble pensjonen.

Pensjonister – gi din stemme til et parti som jobber for bedrede levekår – stem Pensjonistpartiet