Ved er en av de få naturressurser Norge enda har nasjonal kontroll over. Men hvor lenge skal vi leve i hjernecellenes ørken før vi skjønner at forbruket vårt må ned, og at Europa nå er blitt så avhengig av olje, gass og vannkraft fra Norge at det rammer vår industri og beredskap?
Høye strøm, olje- og naturgasspriser, et elektrisitetsnett som kneler i Europa, tomme vannmagasiner i Sør-Norge og utsikter til matmangel er Europas strategiske sårbarhet overfor Russland. Med en fot i hver leir finansierer europeerne både Russlands og Ukrainas krig ved å gi våpen og penger til Ukraina samtidig som de må kjøpe gass og olje fra Russland.
I 2010 var alt «ved» det gamle. Det var før Tyskland besluttet å stenge ned 17 kjernekraftverk, og før Støre og Barth-Eide leverte «sine ufravikelige krav «i forbindelse med de siste utenlandskablene. I 2010 refererte tidsskriftet World Nuclear News til en næringskonferanse arrangert i Berlin. Der poengterte Putin at «den tyske offentligheten ikke liker kjernekraftindustrien av en eller annen grunn». Han fortsatte: "Men jeg kan ikke forstå hvilket brensel dere vil ha for oppvarming? Dere vil ikke ha gass, dere utvikler ikke kjernekraftindustrien, så vil dere fyre med ved?" Putin bemerket videre: "Da må dere dra til Sibir for å kjøpe veden der, ettersom europeere ikke engang har ved"!
Avisa The Kyiv Independent melder nå at Gazprom stenger gasstilførselen til Latvia. Men Latvia har jo ved! ” the export of pellets and briquettes produced in Latvia is a growing trend, therefore production amounts depend greatly upon export market demand. (Agronomy Research 2013)
I Sør-Norge er det tørke. I Midt-Norge flyter det over
Nå er vedmarkedet der fordi fornybar energiforsyning fra vind og sol ble skadeskutt og eksponert som en nidingshode på stang i Ukrainakrigens kjølvann. Å fyre med ved i kullkraftverk er primitiv teknologi og viser at energiproduksjon fra fornybart mangler et teknologisk gjennombrudd. Drax varmekraftverk i England sto for 7 % av landets elproduksjon i 2010. Opprinnelig designet for kull, men i dag fyres det med ved importert fra USA og Latvia fordi anlegget krever 120 % av den totale vedproduksjonen i England, eller 13 millioner tonn trevirke hvert år. Importen til Drax medfører hard nedhugging av skog både i USA og Latvia. I den andre enden av skalaen finner vi svenskenes oljekraftverk i Karlshamn, som nylig ble startet opp igjen etter å ha blitt «permanent» stengt i 2015. Kraftverket bruker 140.000 liter olje i timen.
«Dette er resultatet av at et velfungerende og robust nasjonalt elsystem, konstruert av kompetente ingeniører, har blitt dekonstruert av inkompetente politikere. Resultatet er rasert økonomi, mangel på stabil kraft og mer utslipp.» (Dokument)
Europas befolkning vil mot alle politiske klimaforsett trenge rikelig med tilførsel av karbondrivstoff i flere tiår for å bli velstående og frie igjen. Fra hvilke strømkilder vil elbilen bli ladet med denne utviklingen?
Varsellampene blinker: Hvor mye politisk sprengstoff produseres på norsk eksportert vannkraft?
Statsminister Støre forsvarer strømeksporten og vil ikke ha makspris på strøm. Hva mener han om at Norge nå kan risikere makspris på gass fastsatt av EU uten gjenytelser? Er det en statsminister som styrker CV’n for en eller annen internasjonal toppjobb vi ser? Det er forstemmende at politikere som har ført oss inn i denne situasjonen unngår å snakke om de egentlige årsakene til priskaoset som de samme politikerne har ført oss inn i. Ikke stort bedre med Marianne Sivertsen Næss. Hun sier at «Fyllingsgraden er ikke lav fordi vi eksporterer strøm, men fordi vi har hatt to tørre år i Norge!» Hun har skolebakgrunn og en mastergrad innen spesialpedagogikk, men å komme nærmere en eventyrfortelling skal godt gjøres fra en som er formann i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
EUs planlagte nye karbontoll betyr at industrien i Norge må betale for utslipp vi ikke har, noe som er jevngodt med at avansert biodrivstoff teller to ganger i klimaregnskapet, altså dobbelt bokholderi. Regjeringen vil at EUs pakke om hurtig konsesjonsbehandling av ny vindkraftutbygging skal bli til norsk lov, selv om mantraet om å bygge ny kraftproduksjon for å senke strømprisene er utdatert. Hver femte kilowattime som ble produsert i juni, med rekordlave magasiner i Norge, gikk gjennom eksportkablene til Danmark, Tyskland og Sverige. Det skulle være vanlige folks tur, i stedet har Regjeringen sugerør ned i «vanlige folks» lommebøker og urfolks livsgrunnlag på Fosen.
Kun én eier stemte imot Trønderenergis milliardplaner
Det knirker også i Bundesrepublik Deutschland på grunn av manglende energiproduksjon. Et knirk som kommer fra den arbeidende, skattebetalende middelklassen som må ta regningen for vedtak om nedstenging av landets 17 kjernekraftverk. Frankrike gikk motsatt vei og bygger nye kjernekraftverk. Selv om landet befinner seg i en farlig politisk vranglås er de enige om at nasjonal kontroll på energipolitikken er viktig. Vi har valgt inn politikerne på Stortinget som legger energipolitikken i hendene til EU, fordi reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll. EU vil nå styrke samarbeidet med Norge med et tettere energipartnerskap på lang sikt, til og med Belgia vil ha egen strømkabel fra Norge. Løfter om politiske tiltak i strøm- og olje og gasspolitikken fra vår regjering blir da kraftløse, fordi EØS avtalen har gjort slutt på all partipolitikk i Norge.
Vi er inne i en farlig ulvetid. Ved, vannkraft, olje og gass som beredskapsmessig tiltak for Norge må i langt større grad enn i dag adresseres av våre politikere.