Kommentar: Elgen blir gjerdet ute fra 110-sonen på E6. Takk og lov, vil nok de fleste si. Vi har sett nok ulykker med fatale konsekvenser. Får du skogens konge på panseret, skal du ha flaks om du kommer fra det med liv og helse i behold.

Vi har nok av veier ellers, hvor store dyr har fritt leide til å kaste seg ut i trafikken, med all den forferdelse og tragedie det ofte medfører. Det er blitt forsket og prøvd ut metoder for å få elgen til å tenke seg om to ganger, før den begir seg over til den andre sida. Det aller sikreste er et høyt gjerde. På noen turer gjennom de svenske dalene har jeg tenkt at søta bror har vært flinkere enn oss. Høye gjerder og et belte barbert for vegetasjon mellom veien og gjerdet. Da føler jeg meg noenlunde sikker.

Nå gjør vi litt mer som svenskene. Gjerder elgen ute. Når fartsgrensa er 110, blir det påbudt med sperregjerder som holder viltet unna, skriver Trønderbladet. Med sperregjerder har de gigantiske dyra ingen adgang, og én av farene med å kjøre på veien, er faktisk eliminert.

Men nå viser det seg at et tilsynelatende klokt grep ikke er så lurt likevel. Når elgen ikke kommer seg over E6, kan den finne på å løpe langs jernbanelinja. Tor Heggberget som leder storviltforvaltninga i Melhus, etterlyser med rette tiltak, og kanskje enda viktigere: mer kunnskap. Ett tiltak er overganger hvor elg, hjort og rådyr kan passere på sin vandring tvers over dalen. For det viser seg at dyra slett ikke kommer i flokk og følge når de har fått et trygt krysningspunkt. De benytter seg ikke av underganger og liker ikke asfalterte veier som krysser over eller under motorveien.

Når vi stopper dem med et gjerde underveis, blir det tryggere på veien både for folk og dyr, men med noen bivirkninger vi ikke helt har oversikt over.