Av «Observatøren»

Hva betyr mest for fellesskapet i et helhetlig perspektiv?

Hva med lokal matsikkerhet og godt livs- og oppvekstmiljø med matproduksjon i fruktbar matjord, i et miljø som gir naturforståelse for barn og voksne?

Nye Veier går inn for at en over 20 meter bred motorvei skal plasseres på skrå over Gaulfossen og spise enda mer av omliggende jordbruksland. Det planlegges å sprenge ned mye av den enorme østsiden av elvejuvet. Da skjønner en hvorfor Nye Veier sier at de gjerne vil sette i stand «Gammel-lina», der jernbanen gikk i gamle dager. Selvsagt holdes dette argumentet fram for å komme konsekvensene av sprengningene i forkjøpet. Det er all grunn til frykte at de omfattende sprengningsarbeidene som planlegges, høyst sannsynlig vil medføre så store rystelser at mye av de gamle fine steinarbeidene i gammel-lina vil rase ut i elva. Altså en stor risiko for at kulturminnet risikerer å bli fullstendig ødelagt.

Den andre problemstillingen er bergets kvalitet. Det er løst og har mye sprekker. Etter en omfattende nedsprenging vil det måtte settes opp sikringsnett over store deler av berget under sprengningsområdet. Den ville og vakre naturen som er der i dag vil forsvinne som spektakulært fenomen i høyde, dramatikk og mangfold. En ødemark vil bli stående igjen, og det vil ta nye hundre år for at ny vegetasjon skal gro til igjen på ordentlig vis. Slik vet man hva som er i vente, og Hovin vil tape sitt hjerte; et fullstendig ødelagt Gaulfoss-gjel og et barbert bygdetun.  Erstattet med firefelts motorvei av betong og asfalt, med et mega-kryss der dalen er på det aller smaleste i øvre del av Melhus kommune.

På Hovin ser man stadig flere voksne med barn og ungdom vandre på opplevelsesturer i elveskogen og langs elva. Dette er det verd å legge merke til, i en skjebnetid for det verdifulle Gaulfossgjelet og restene av den gamle elveskogen i området.

Melhus kommune og Nye Veier har nå all makt til å dømme over jordbruksarealer og de siste rester av fri natur i øvre Gauldalens flatland og juv. Er det virkelig så vanskelig å legge en ny vei forbi Ler, Lundamo og Hovin, at det er nødvendig å rasere det som er igjen av natur og miljø i dalbunnen?

Den norske stat gir bort enorme pengesummer for å verne om regnskoger i andre deler av verden. Så skal de få rester som er igjen av noenlunde opprinnelig natur i vårt eget land, i Melhus kommune, høvles ned til fordel for en overdimensjonert motorvei? Vi får håpe i det lengste at et sittende kommunestyre har fått nok dokumentasjon til å se konsekvensene av dette. Vurdere veibyggings-prosessen på nytt og gi gårdbrukernes matjord, og den sårbare naturen oppreisning i en tid der folk flest igjen begynner å få øynene opp for naturens kvaliteter, lokal matsikkerhet, og at dette er kritisk viktig for framtiden.