Skrevet av Bjørn Nervik
Du trodde kanskje du stemte på Sp eller kanskje Høyre eller Melhus-lista ved valget i 2019. Nei, du stemte på Posisjonspartiet. Eller kanskje du trodde du stemte på AP, Krf, SV, Rødt, MDG eller Pensjonistpartiet. Nei da, du stemte på Opposisjonspartiet. Bare du som stemte på FrP stemte på Frp. Og dette er slettes ikke tull. Tenker det er greit for deg som kanskje ikke har observert hvordan politikerne som tar viktige beslutninger for deg, fungerer sammen. Mine konklusjoner bygger på egne erfaringer og kompetanse om ulike organisasjoner, observasjoner, samt samtaler over tid med både folk i Posisjons- og Opposisjonspartiet. Ikke bare i Melhus, men også andre kommuner.
Kort om hvorfor det har blitt to parti
Etter valg har det blitt vanlig at partier enig om å samarbeide for å få flertall og posisjoner. Hestehandle ble det tidligere omtalt som. Det som er spesielt i Melhus, er som jeg skrev i en tidligere kronikk, er at penger er blitt viktigst i forhandlingene mellom de som kan skape flertall sammen. Aldri har «The winner takes it all» stemt bedre. Derfor har etter hvert blitt etter valg to store blokker. De til og med organiseres med hver sin gruppeleder som sørger for at alle i «partiet» går i takt, og det så innarbeidet at det til og med står i Reglementet. Disiplinen er ofte beinhard og den enkelte «menig» i partiene har liten frihet.
Kommunestyremøte 14.12 – alle stemte som om de er enig om absolutt alt
En tror ikke det en hører eller ser når 19 helt forskjellig mennesker i Posisjonspartiet stemmer helt likt i alle saker unntatt 1. Der ble det til og med presisert før avstemming at SP hadde fristilt sine medlemmer. Tenk det. I en ubetydeligsak i ett parti.
Det er til å bli skremt av. Det gjør det ikke bedre at det var nesten tilsvarende på Opposisjon, men de hadde ingen makt. Det er helt usannsynlig at alle 19 er enig i ny gangbro i Melhus sentrum til 200 mill. En bro med svært tvilsom nytteverdi. For mange i kommunen fremstår det som gigantisk sløsing med offentlige midler. Det blir enda mer uforståelig når det er kjent at medlemmer i minst 2 av partiene er uenig/skeptisk til pengebruken. Det komiske er at det er de samme partier som for noen år tilbake forhindret bro fra Ler til ny E6 på vestsida av elva, fordi det ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt(!) Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten med gangbrua skal det trylling til å få til.
Grådighet og maktesløshet
Så til det oppsiktsvekkende Reglementet for politikere i Melhus kommune. I særklasse blant kommuner. I kommunestyremøte 14.12 valgte de samme 19 personer, å beholde det uanstendige opplegget. Alle sakene i Stortinget burde ha vekket dem.
Til deres forsvar ble de sannsynligvis forvirret av ordførerens feilaktige opplysninger om for eksempel frikjøp og når reglement tas opp i perioder. Bare sprøyt. I tillegg fikk vi høre den flaue og innholdsløse argumentasjon for 80 % stilling på varaordfører. En må kunne forvente mer av en ordfører. Men Stålkontrollen over resten av «partiet» gjorde vel at en ikke brydde seg om det
Både selve reglementet og nesten enda verre Posisjonen og Ordførerens behandling av saken, må betegnes som en politisk skandale.
Fordeler og ulemper med topartisystemer med partipisk og munnkurv
Fordelene kan være at debatter og avstemninger kan gå mer effektivt tidsmessig, flere er det vanskelig å se.
Toppstyrte partier En skulle tro at bredt mangfold i alder, erfaring, kjønn, utdannelse, geografisk bosted ble sett på som en styrke i den offentlige debatt og avstemming om viktige saker.. Hvor de kan engasjere seg og stemme på tvers av partiene i de fleste saker. Uten partipisk. Men nei da. En kan likevel spørre om motet og ryggraden til mange av de 19.
Hvilke ressurssterke personer gidder ta verv fremover?
Hvilken oppegående person vil gå inn i politikken slik det har fungert i Posisjonspartiet overfor Opposisjonspartiet over tid, og internt i disse to storpartiene. Det er ikke for drøyt å si at veldig mange gode forslag fra opposisjon faller automatisk, nettopp fordi det kommer fra opposisjonen. Ufattelig lite konstruktivt og et tap for oss andre. Noen sitter derfor i minst 4 år uten å være i nærheten av reell innflytelse, og blir på en måte systematisk trakassert.. Frp i denne periode som hverken er i Posisjon eller Opposisjon, må ha mange tunge dager over å ikke å få en følelse av raushet. Har respekt for at de møter opp.
Hvilken oppegående person vil delta i mange år, som en del av et parti hvor du får fortalt hva du skal stemme. En form for mental trakassering, som ikke må bortforklares med lojalitet. Det vil være en stor trussel for demokratiet, med stort gjennomtrekk, minimal rekruttering og dermed stadig mindre kvalitet på personer i politiske verv. Bare de som har sterke egeninteresser melder seg på. Penger hjelper visst.
Nå virker dette som et ensidig angrep på dagens Posisjon, men den forrige Posisjon var slettes ikke bedre. Og det fikk konsekvenser i 2019.
Trenger vi så mange politikere i 2022?
I min verden er det en stor styrke i et samfunn å ha mange engasjerte politikere som tar del i prosesser og beslutninger. Det bør ikke skjæres ned på antallet for å spare penger som det antydes av ordføreren. Det vil likevel være som en dråpe i havet, sammenlignet med andre grep som kan gjøres i drift av kommunen. Både for heve kvaliteten og spare penger. Slik 2-partisystemet og partiene fungerer i Melhus i dag, trengs det et fåtall av politikere, så lenge spesielt Posisjon fungerer som den har brukt. 5-6 i formannskap burde holde. Dessverre.
Slik partiene fungerer er det ikke behov for kommunestyret i hele tatt- og formannskapet kan i tillegg beskjæres. Posisjonspartiet fremsto i kommunestyremøtet som en parodi på folkestyre. Og nå skal Rådmannen se på kostnadene. Da vet vi resultatet.
I god NPM -stil blir det kutt i antall politikere med lave honorarer for å spare penger. Dermed reduseres kompetanse og meninger- og ubehagelig motstand.
I tillegg til tidligere omtalte Reglement bør politikere sammen diskutere konsekvensene av hvordan Posisjon og Opposisjon fungerer internt og overfor hverandre. «Æ-da-bæda- vi vant» må få en slutt. Det treng nye arbeidsformer for å få og beholde dyktige politikere fremover. Dagens 2- partisystem er modent for utskifting. Det passer for de som til enhver tid er i toppen, men er til stor skade for resten av oss.