Velger du å bosette deg på landsbygda, er det greit å vite at det finnes en jobb der. Akkurat det er kanskje blitt litt lettere å finne i en digital verden hvor det er blitt nokså vanlig å jobbe hjemmefra, også etter pandemien. Dessuten er det mangel på arbeidskraft, også ute i distriktet.

Men er du ikke alene, hvis du kommer flyttende med kanskje en hel familie, trengs det litt mer, som regel en jobb til, og gjerne også skole og barnehage. Hjemmeundervisning vil neppe slå an som varig ordning etter koronaen.

Til gjengjeld kan bygda by på eksklusive muligheter som du kan se langt etter i byer og tettbygde strøk. For eksempel hvis du ønsker deg et idyllisk småbruk, er det du slett ikke sjanseløs, skal en tro eiendomsmarkedet.

– Noe av det beste med å bo på et småbruk vil nok være følelsen av å være hjemme i fred og ro. Det er det der med at man gjør det litt som man vil, og det vil være det beste for oss og dyrene våre, sier Tone Liabø til Trønderbladet. Hun bor i Singsås med samboer og datteren Hedvig (3). Frihetsfølelse altså, er et gode bygda kan by på. Verdt å merke seg for de som er i gang med å kartlegge hva det er som kan få folk til å bo i Midtre Gauldal.

I Singsås vil folk ha tryggere veier. Mange ønsker seg en gang- og sykkelvei langs fylkesvei 30, ifølge kartleggingen. Noe av det innbyggerne også etterlyser i kartleggingen kommunen er i gang med, er et sosialt samlingssted i sentrum. Folk vil ha en møteplass hvor de kan møtes, for å slå av en prat og kanskje ta en kopp kaffe.

Tone Liabø og Håvard Belsvik har ingen planer om å flytte inn til byen med alle dyra sine. De er et eksempel på at noen står imot strømmen inn til byene. Det unge paret ønsker seg et småbruk, men ser at de må konkurrere med folk som er på utkikk etter en feriebolig, og at det kanskje ikke blir så lett.

Jeg tenker at det er ei litt trist utvikling dersom mange av husa på bygda ender opp som feriesteder, slik at det lyser i stille grender bare i helgene og feriene.