Styret i Skaun MDG

Margarita Pareja Chaccara, Dagfinn Bjerkestrand og Jørgen Soknes

Naturen forsvinner litt etter litt, fugl etter fugl slutter å synge i skogene. Men alle liker å gå tur i skogen, og savner fuglene når de er borte.

Dyrkamarka forsvinner også, men ikke i store jafs. Det skjer litt etter litt. Slik merker vi det nesten ikke, før kulturlandskapet er forsvunnet.

Vi trenger alle mat, og best er det å dyrke maten her vi bor. Både i fredstid og krigstid er det best å spise kortreist – eller ureist – økologisk mat. Det er sunnest for kroppen og best for planeten.

Men hva skjer i virkeligheten? I mange festtaler sier de fleste politiske partier at de vil ta vare på dyrka mark. Men hvis man kan tjene penger på å bygge ned eller asfaltere dyrkamarka, så gjør man gjerne det. Det totale areal dyrka mark i Norge har faktisk ikke gått noe særlig ned de siste hundre år. Det har gått bittelitt opp! Men det har skjedd på bekostning av myrlandskapet. Rundt om i Norge har man grøftet og drenert og dyrket opp myr. Derfor blir vi lurt av tallene. For fakta er at den beste og eldste matjorda forsvinner i et stort tempo. Den ligger gjerne nærmest tettstedene våre, og er derfor ettertraktet å bygge på.

MDG har alltid stått på for at bøndene skal få skikkelig betalt for den jobben de gjør med å ta vare på jorda. Også ved siste jordbruksoppgjør. Vi kjemper mot grådigheten som går på bekostning av det våre etterkommere skal leve av. De andre partiene glemmer gjerne hvor dyrebar maten og selve jorda er, den dagen utbyggerne har «viktige» prosjekter de vil bygge på den beste matjorda.

God jord er et langtidsprosjekt. Tidligere tiders bønder har ryddet vekk røtter og kratt og plukket stein i hundrevis av år. Vi må ta vare på matjorda og arbeide med den slik at den holder seg sunn og frisk. Ved å bruke naturlig gjødsel og vekstskifte for å spille på lag med jordlivet bygges det sunn og livskraftig matjord. Derfor er økologisk landbruk en spydspiss på jordhelse som også kommer konvensjonelt landbruk til gode. I tillegg er områdene klare til å dyrke mer intensivt hvis vi trenger det.

Matjorda er en skatt vi må ta vare på, slik at vi kan dyrke mat her i landet. Nå - om tusen år - og om to tusen år!  Situasjonen i verden viser oss at vi trenger matjorda vår.