Eldring-utvalget rydder vei til EU gjennom rapporten «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (NOU 2024:7). Målet er EU- medlemskap og samfunnsdebattanten Bjørnsons «takt» blir brukt som offentlig oppdragelse (Bjørnstjerne Bjørnson skreiv i 1892: «Takt, Takt, pass på Takten! ).

Klassekampen melder at 49 % ville skrote EØS-avtalen og stemme for Norsk EU-medlemskap om det ble folkeavstemming i morgen. Derfor luffer regjeringen jevnt og trutt på den veien med sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen som støttestav. Han sier: «Alt taler for at vi bør, og kommer til å knytte oss til euro i årene som kommer» (Børsen 21 april).

Det handler om EØS-avtalen og hvordan den tjener oss som nasjon.

Eldring-utvalget mener Norge er en B-nasjon fordi vi ikke får sitte ved bordet i EU. Pressen kunne opplyst oss om hva dette gjør med Norges selvråderett over våre natur-ressurser, og det hadde vært fint med en betraktning om at elektrifisering av Melkøya alene fører Nord-Norge inn i en negativ kraftbalanse som følge av regjeringens hengivenhet til EØS-avtalens bestemmelser om klima. Avtalen har ført til en omveltning for norsk næringsliv og norsk energipolitikk. Det mest synlige er høye strømpriser hvor Norge dras ned i EU- sluket gjennom Bjørnsons motto: «takt, takt, pass på takten, den er mer enn halve makten».

Norsk tungindustri har vært Norges ryggrad takket være våre forfedres klokskap som skjønte at energi er lik velstand og at vi kunne konkurrere med hele verden gjennom ren, fornybar og billig vannkraft. Det er derfor trist at «nå er det vanlige folks tur» ble forlatt i iveren av å følge «takten» mot EU-medlemskap.

Det er all grunn til å se om det er noe å lære fra Englands Brexit og Sveits’ separate handelsavtaler med EU. For Englands del er det samlet sett noen utfordringer av byråkratisk art. For Norge har det imidlertid ført til positive endringer som forandret måten vi samhandler med England på.

Vi er nettopp ferdig med pandemien covid. England skaffet seg svært gode bilaterale avtaler med vaksineprodusenter, noe som ikke ville vært mulig under et EU-medlemskap. Resultatet var at England lå foran EU i sitt vaksineprogram.

England fikk en svært god handelsavtale med EU etter Brexit, men møtte utfordringer mellom britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland. Med Nord-Irland- protokollen går handelen nå tilnærmet normalt.

Det mest positive for Storbritannia er at de sparer enorme summer ved at de slipper EU- kontingenten og får beholde sine egne momsinntekter. England har vist at det er mulig å ha et fullt handelssamkvem med EU mens de har nasjonal kontroll på eget lov og regelverk.

Sveits står utenfor EU og lever godt med EU gjennom bilaterale avtaler.  De har forhandlet fram 120 avtaler som dekker 23 ulike sektorer. Landet går ikke for en generell tilnærming i avtaleverket slik Norge gjør, men tiltrer bindinger mot det enkelte avtaleområde. Dermed har de tilgang til det indre marked samtidig som de kan handle med det enkelte EU-land. Sveits – midt i Europa og utenfor EU - Nei til EU

Sveits har nylig avvist et partnerskapsutkast som krevde at landet skulle innordne seg EU- regler. Nesten all eksport fra Sveits går til EU, selv om EU presset Sveits med å utestenge landet fra forskningsprogrammet Horizon Europe en periode.

Hva er det Norge har som ikke England og Sveits har? Stikkordet er naturressurser som olje, gass, bergverk, thorium, vannkraft, fiskerier og oppdrettsvirksomhet, samt vår avanserte forsvarsindustri og tungindustri. Dette er formidable handelskort som Norge gjennom Solberg regjeringen og Støre-regjeringen har skuslet bort sakte, men sikkert gjennom bevisst å bruke «takten» i sin iver etter å legge løpet for EU-medlemskap. Som  nasjon fratas vi likevel suverenitet gjennom ACER, Esa, EFTA-domstolen og andre EU-organer. Tvister burde løses gjennom reelle demokratiske forhandlinger med EU, ikke gjennom trusler om konsekvenser. Jeg tenker på EUs energikommisær Kadri Simsons nylig fremsatte trussel hvis Norge ikke behandler Fjerde Energimarkedspakke fort som f…..

Norge har gitt store fordeler til EU gjennom økt import av landbruksvarer. Dette til tross for at EØS-avtalen under artikkel 19 sier: innenfor rammen av denne avtale avgjøre videre reduksjoner av enhver form for handelshindringer innen landbrukssektoren, på preferansebasis, bilateral eller multilateral basis og på gjensidig fordelaktig basis, herunder handelshindringer som følger av statlige handelsmonopoler i landbrukssektoren (for øvrig en meningsløs formulering).

Det er problemer i landbruksforhandlingene på nasjonalt plan i Norge. EØS-avtalen skal altså som hovedregel ikke omfatte landbruk. Det berører ikke bare økonomi, men vår matberedskap gjennom  bosetting i hele Norge, for nå går bruksnedleggingen i landbruket raskt.

Alle med gangsynet noenlunde intakt ser at det er EU som styrer, tross de kraftige forhandlingskortene som sitter på Norges hånd. Dette er forhandlingskort som ville satt Kadri Simson i en noe mer lydhør posisjon hvis hun hadde tatt inn over seg at det er to parter som forhandler. Hun kunne med fordel spurt seg selv om hvem som bidro til varme og lys i husene, og holdt den skadeskutte EU-industrien i gang når russiske oljekraner ble stengt som følge av Ukrainakrigen.

Norge er en kjempe i verdensmålestokk både på fornybar kraftproduksjon og matproduksjon fra havet. Vi burde forsyne oss med politikere som tar politikk på alvor ved å sette Norge først, og ikke holde oss med en evigvarende strøm av politikere som avsettes fra sine statsrådsposter fordi de ikke holder mål.

Hvor må ikke Beatrice gråte i sin himmel (Dante).