Vi har fått beskjed om at de ni som i juni ble flytta fra Korsvegen til Buen, nå skal tilbake til Korsvegen igjen 01.09. Blant annet vår mamma.

Hva slags mening er det i det? Hva slags faglig begrunnelse er det for å flytte på dem nok en gang? Det er i hvert fall mange faglige begrunnelser for ikke å flytte dem! Men det er kanskje ikke så farlig med disse gamle menneskene. De protesterer jo ikke!

Skal ikke sykehjemsavdelinga på Korsvegen gjøres om til bofellesskap? Vil det si at denne avdelinga skal flyttes enda en gang når ombygginga skal i gang?

Dere er klar over at dette er forsvarsløse mennesker med en diagnose som tilsier at det verste som skjer dem, er store endringer? Og vi må vel kunne si at flytting er en stor omveltning for disse? Nye omgivelser, masse nye folk, nye lyder, nye måter å gjøre ting på. Alt dette har de akkurat rukket å venne seg til på Buen, og så skal de flyttes igjen. Det er som de er pakker som det ikke har noen betydning hvordan en behandler! Dette er faktisk mennesker som er veldig sårbare og er fullstendig avhengig av at vi pårørende stiller opp for dem og sier fra når ting ikke er som de bør være, for det er ikke de i stand til selv.

Av disse ni som ble flytta, har kun tre tilhørighet på Hølonda. Resten hører til nærmere Melhus. Og inntrykket vårt er at det nå er mye mer besøk på avdelinga enn det var på Korsvegen. Det er lettvint å bare stikke innom, og det ser det ut til at pårørende gjør. Er ikke det ganske viktig?

Og for vår del må vi ha lov til å si; endelig har mamma eget rom igjen! Verdigheten er en helt annen, og det er også følelsen når vi er der på besøk. Får hun eget rom igjen om hun blir flytta tilbake til Korsvegen?

Verdigheten til de eldre ser ikke ut til å være fokus i denne saken. En kan jo spørre seg hva fokus egentlig er? Det er jo valg neste år...