Over hele Norge avholdes valg i tusenvis av organisasjoner. I idretten, i politikken, i frivillige organisasjoner, i fagforeninger osv. I mange organisasjoner så strever en med å få folk til å ta på seg verv. Så det er sjelden kamp om vervene. I politikken skjer det ganske ofte at det blir kamp om vervene. Noe kommer av engasjement, noe av status, noe av maktlyst og dessverre om penger.

Mange organisasjoner jubler over motkandidater ved valg. I en del organisasjoner vil mer enn gjerne ta verv, og der er det også ulike syn på  hvem som tjener organisasjonen best. En valgkomite kommer med forslag. Noen ganger enstemmig og andre ganger delt innstilling. Og det skjer ofte at det kommer flere forslag på motkandidater under møtet. Har svært sjelden sett reaksjoner på dette, men heller blitt regnet som et sunnhetstegn. Og  til slutt sitter en igjen med de kandidater som flertallet av de oppmøtte medlemmene vil ha. Mer demokratisk kan det vel ikke bli.

«Enstemmig nominasjonskomite»-er et farlig sidespor. Noen har sneket seg inn en slags «lov» om at «enstemmig valgkomite» sitt forslag skal følges. Det betyr i praksis at alle medlemmer som ikke har deltatt tidligere i prosessen, blir fratatt muligheten til å påvirke partiets valgliste på det møtet som skal bestemme. En kan selvfølgelig møte og stille forslag på motkandidat til nr 1, eller 10 eller 20 på listen. Om motkandidat vinner, blir en i Melhus stilt i gapestokken for å være kuppmaker og beskyldes for å ha drevet ureint spill av den som taper valget. Bare fordi en er engasjert og bruker sin klare rett til å foreslå andre/bedre kandidater. En «enstemmig valgkomite»- er en hersketeknikk som tar bort muligheten til medlemmer til å foreta valg mellom kandidater. Det minner om valg i land vi ofte tar avstand fra.

Så til dette om å varsle om motkandidater på forhånd. Hvorfor skal det varsles? Ser ikke en eneste demokratisk grunn. Motkandidater er noe alle må regne med å få i et hvert valgmøte. Om en er usikker på utfallet, kan en jo sikre seg at en har tilstrekkelig med stemmer bak seg før møtet. Det med å klage på manglende varsel på forhånd, fremstår kun som en flau unnskyldning. Og ikke bare det, så har jo møtets flertall signalisert at de har mer tillit til motkandidaten. De har større tillit til en annen.

Kupp? Kuppmakere? I Store Norske leksikon står følgende : Kupp er en rask, lovstridig overtagelse av makten i et land; militærkupp, statskupp. Ordet blir også brukt om en rask, dristig og heldig utført handling eller forbrytelse. Lovstridig og forbrytelse er det så langt i fra å foreslå motkandidater. Og det å bruke begrepet kuppmaker om den som stiller et lovlig og velment forslag på motkandidat i en frivillig organisasjon, ligner mer på sjikane.

Et maktspill. For den som ikke har sett slike prosesser på nært hold kan jeg bekrefte at det kan gå hardt for seg. Personer med ambisjoner og deres tilhengere, sørger først å få «sine» folk i nominasjonskomite. Klarer de det, så er vegen mot «enstemmig valgkomite» kortere. Jeg har fulgt spillet i Arbeiderpartiet i ulike kommuner i over 50 år og kan som oftest forutse hvordan nominasjonslisten blir, basert på sammensetning av valgkomiteen. En delvis lukket prosess for noen få i virkeligheten. Bare et mindretall medvirker før nominasjonsmøter. Den såkalte «omfattende prosess i partilagene» som det snakkes om, handler om vanligvis relativt få personer. De fleste medlemmer står på utsiden. Er det rart folk slutter å engasjere seg politisk?

Det er helt naturlig å ikke ville risikere å bli hengt ut offentlig.

Det skal ryggrad til for å komme med forslag på motkandidater i Melhus når en vet at grove beskyldninger vil kunne komme i etterkant. Hva om en enstemmig valgkomite hadde innstilt andre enn Krogstad (2019) og Jagtøyen (2023) som ordførerkandidater, og det hadde kommet benkeforslag på ordførerne? Ville det også vært ureint spill eller kupp om de vant? Tror ikke det. Og med «enstemmig nominasjonskomite»-budskap hengende som en stor trussel over hodet, valgte i alle fall jeg å holde meg borte fra nominasjonsmøtet i Ap foran valget 2023. Etter å ha tatt aktivt del i nominasjonsprosessen før valget i 2019, ble jeg og et nært familiemedlem etter at motkandidat ble valgt, direkte trakassert av partimedlemmer på sosiale medier og i lokalavis. Det var derfor et lett, men feigt valg å ikke møte opp. Jeg skulle ha møtt opp for blant annet å ha talt en persons sak. En dyktig person som ble skviset rett ut av «enstemmig nominasjonskomite».

Ofte viser det seg at det er et lite antall medlemmer bak det forslag som en «enstemmig valgkomite» kommer med. I beste fall 15-20 totalt har hatt reell mulighet til å påvirke forslaget og i verste fall bare 3-6. I Melhus Arbeiderparti er det 200 medlemmer. Det vil si om en enstemmig valgkomites forslag alltid skal følges, fratas 180- 190 medlemmer en reell mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet i politiske verv. Hvem gidder å møte opp på et møte hvor valget er bestemt på forhånd? Bortkastet tid.

Hva kan man si om atferden til de ordførere som taper i nominasjonsmøter i Melhus. Ikke bare ikler de seg martyrrolle, så hyler de høyt om juks og fanteri, skryter av egen fortreffelighet og til slutt melder de seg enten ut av partiet og/ eller ikke vet om de skal stemme på partiet ved nærmeste valg. Normalt opptrer personer som taper valg på en sympatisk måte, og gratulerer gjerne med et smil de som flertallet valgte.  Og om de er frustrert, så stormer få ut av lokalet og løper heller ikke rett til lokalavisa hvor de skjeller ut folk fra eget parti/organisasjon. Og de melder seg sjelden ut av organisasjonen fordi de tapte.  Både i 2019 (Ap) og nå i 2023 (Sp) fikk den som tapte valget for en motkandidat, fritt boltre seg i media til å påstå at sine partikolleger dreiv ureint spill, hadde foretatt planlagte kupp og være kuppmakere. Det virket som de mente de var fratatt en rettighet. Ingen har vel rett på verv. I noen organisasjon.

Men i ettertid er det jo veldig bra for både Jagtøyen og Senterpartiet at hun sent, men godt oppdaget at hun ikke egentlig hører hjemme i Senterpartiet. Det må ha vært mange tunge stunder å representere et parti som hun egentlig ikke deler politikk/ verdisyn med. Hadde hun oppdaget dette en uke før, vil vi vært spart for beskyldninger om ureint spill med mere.

Får inderlig håpe at begreper som kupp, kuppmakeri og ureint spill er brukt for siste gang i Melhus. Og at de politikere som ikke tåler å tape for motkandidater, lar være å stille til valg.