Bruplanleggerne og kommunepolitikerne må få øynene opp for at Gimse bru er et flott landemerke som bør forbli mest mulig visuelt uforstyrret og arkitektonisk uforandret. På grunnlag av momenter som gjelder funksjonalitet, naturvern, arkitektur og kulturhistorie, er det betimelig å belyse hvorfor Gimse bru bør fortsette å ha en anonymt utformet påhengsbane for fotgjengere og syklister framfor at det oppføres ei separat gang- og sykkelbru ved siden av den eksisterende brua.

Funksjonelt sett overser forslaget om å bygge ei gangbru ved siden av Gimse bru to viktige forhold. Det første er at Gimse bru har en velfungerende gang- og sykkelbane, som ble åpnet i 2004 etter at brua ble totalrenovert. Det andre er det faktum at pr. i dag finnes det ikke i tilknytning til eller i nærheten av Melhusbrua noen mulighet for fotgjengere og syklister å krysse Gaula på en trygg måte.

Gang- og sykkelbanen til Gimse bru. Foto: Andreas Ødegaard Kvamme

Gangbanen til Gimse bru tilfredsstiller kravet om at en gang- og sykkelvei må ha en bredde på minst 2,5 meter, og den har plass til både gående og syklende. Hvorfor vurderer man å bygge ei gangbru ved siden av Gimse bru når sistnevnte har en gangbane som fungerer godt? Hvis noen eventuelt skulle insistere på at dagens påhengsbane ikke er bred nok, er det en langt bedre løsning å erstatte den med én som er litt bredere, enn å oppføre ei gangbru ved siden av Gimse bru.

For det første – fra et samfunnsøkonomisk perspektiv – vil en påhengsbane som monteres på den eksisterende brua, høyst trolig gi like stor nytte for myke trafikanter til en mye lavere kostnad. For det andre – til forskjell fra bygging av ei gangbru – medfører ikke en påhengsløsning vesentlige inngrep i den verneverdige naturen i og rundt Gaula. Sist, men ikke minst oppfattes visuelt sett et diskré påheng – à la det nåværende – som en del av den eksisterende brua. Derimot vil ei frittstående gangbru ikke bare ruve langt mer i landskapet; den vil også forstyrre Gimse bru sitt arkitektoniske uttrykk.

Gimse bru er ei ærverdig fagverksbru i stål, som ble ferdigstilt i 1929, for mer enn 90 år siden. Den er et arkitektonisk landemerke i landskapet ved Gaula på Melhus, slik som Gamle Bybru er ved Nidelva i Trondheim. Gimse bru kjennetegnes av sine overliggende fagverk, såkalte «katterygger», som har buet overgurt og sekundære knutepunkter. Et annet trekk ved brua er at landkarene og brupilaren er alle kledd med huggen stein. Gimse bru er et eksempel på brubyggingskunst i stål fra perioden 1900–1940; brua har arkitektoniske, konstruksjonsmessige og håndverksmessige kvaliteter som ei moderne bru ikke har.

Å krysse Gimse bru til fots eller på sykkel er en opplevelse – ikke bare pga. bruas arkitektoniske utforming, men også takket være den vakre naturen omkring. Fra Gimse bru har man en fantastisk utsikt over elva. Dersom man bygger ei gangbru over Gaula et sted mellom Gimse bru og Melhusbrua (brualternativ 1-5), vil man forringe denne utsikten ved å bringe enda en menneskeskapt konstruksjon inn i elvelandskapet.

Gimse bru, slik brua var da den var nesten ferdigbygd i slutten av 1920-årene. På tidspunktet fotoet ble tatt, var første Gimse bru ikke revet enda.  Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (DigitaltMuseum)

Fra et veihistorisk perspektiv er nåværende Gimse bru den andre brua som har blitt bygd over Gaula på dette stedet. Den første brua var ei trebru som tok over for fergeforbindelsen på stedet. Denne brua ble åpnet i 1849 og var i bruk fram til dagens bru sto ferdig i 1929. Nåværende Gimse bru er et verdifullt kulturminne, spesielt med tanke på at Melhus sentrum har tapt flere bygninger med kulturhistorisk og arkitektonisk verdi i løpet av de to siste tiårene. Ett slikt tap var rivinga i 2013 av det som var et signalbygg i Melhus sentrum, nærmere bestemt den gamle, staselige bygningen som opprinnelig var et ullspinneri, og som endte opp som tilholdssted for Vertshuset Høvdingen. Et annet eksempel er tapet av Elverhøy skole, en skolebygning fra 1896, som brant ned i 2005.

I dag preges Melhus sentrum av bygging av leilighets-, forretnings- og næringsbygg – ei utvikling som bidrar til å gi stedet et moderne og mer urbant preg. La oss derfor ikke glemme å ta hensyn til viktige materielle kulturminner. I tillegg til sin historiske verdi kan slike kulturminner ha opplevelsesverdier, slik som estetisk verdi, identitetsskapende verdi og undringsverdi.

Kjære bruplanleggere og lokalpolitikere, si nei til bygging av ei separat gangbru! La heller Gimse bru få fortsette å ha en anonymt utformet påhengsbane for gående og syklende! Slik kan vi bevare Gimse bru sitt arkitektoniske uttrykk og samtidig sikre at brua er tilrettelagt for myke trafikanter.