Skrevet av Arvid Hammeren
Etter et utspill om bygging på kornjord i Melhus sentrum, finner jeg å måtte komme med bemerkninger ut fra mitt ståsted som arealplanlegger, kvartærgeolog og sivilagronom i jord og plantefag.
1. Som arealplanlegger vil det være naturlig å vurdere vegvalgalternativet ut fra følgene.
Hvilke konflikter blir det i forhold til eksisterende bygninger og jordvern? Hva medfører planen av nye inngrep, og vil arbeidet medføre nyetableringer som konkurrerer med andre interesser. Vi må være klar over at dyrket jord bare er mindre enn 5 prosent av norsk areal.
Alternativ øst er i dag uaktuelt, selv om dette kunne gitt nye næringsarealer.
Byggestart for nytt kjøpesenter
2. Som kvartærgeolog er jeg mest opptatt av løsavleiringer skapt av is og vann. Under den marine grense inntil ca. 180 m over havet er det meste arealet avsatt i sjø/brakkvann. I Melhus er det meste av dette areal dyrket areal. Over denne grense finner vi morener, jord som enten ble bulldosert av breen eller bunnmorener. Da isen forsvant for vel 10000 år siden startet planter innvandring og det ble etter hvert dannet organisk jord (matjord).
Denne jorda er det verdt å beholde, og for det nye prosjektet i Melhus sentrum, kalt fortetting skal jorda «skaves» bort, hvor skal den benyttes? Det er ikke noen arealgjenvinning i å legge den på tidligere kulturjord. Her lanseres et nydyrkingsfond (hvor finnes nye arealer for dyrking i Melhus?), myr skal ikke dyrkes og myr i deponi avgir også karbondioksid og metan så lenge jorda ikke ligger under grunnvannet.
Nytt E6-forslag fra Nye Veier
Store arealer av dyrkajord har gått med til veganlegg, støyvoller, samt flytting av næringsvirksomheter, og E6 vil også skape ønske om nye næringsarealer. Jeg vil kalle dette for snylting på våre etterkommere.
Siden det er bygd ut boligfelt på Løvset bør eventuelle nye felt kunne innlemmes (transportmessig). Det vil ikke være all verden behov for fortetting på kornjorda.
Flertallet i Melhus støtter bompenger
3. Hvilke arealer kan Melhus tilby som arealer for forbrukte jordarealer og hvor skal nydyrking skje? Gode arealer for intensive jordbruksvekster er omdisponert og eller forringet, og tar vi vegføringen i øyensyn finner vi at gode jordbruksarealer har fått arronderingmessige skader. Ellers ser anlegget ut som en krigssone mot elg og annet vilt, med voller toppet med nettinggjerde.