Flere bygg i Melhus sentrum er blitt tagget med ulike signaturer og er til irritasjon for både bedrifter og privatpersoner, ifølge Trønderbladet.

Når en tenker på hvor mye det koster å få bort krusedullene på vegger, underganger og skilt, kan en jo bli ganske irritert. Det blir fort mange titusener, som i stedet kunne vært brukt til å legge til rette for lek og aktivitet for innbyggerne.

– Vi prøvde å sette noen på det for å få fjernet det med et eller annet middel, men det gikk ikke bort. Nå blir vi nødt til å leie inn et malerfirma for å male over, sier butikksjef Bjørn Erik Stinussen på Coop Extra Melhus.

Store byer som Oslo bruker millioner i året på å fjerne uønsket graffiti. Mens Guri Melby var miljøbyråd i forrige periode, anslo hun at det kunne dreie seg om 100 millioner i året i hovedstaden. En ny skatehall kostet til sammenligning 70 millioner. Det kunne med andre ord ha blitt flere skatehaller for slike summer.

De fleste synes ikke det er særlig trivelig med store bokstaver sprayet opp på veggen eller verandaen. Men noen ser med litt blidere øyne på at ungdommer etterlater seg slike kunststykker, om en kan bruke det ordet.

Å lage de ulovlige strekene skal visstnok oppleves som en rus, og særlig hvis malingen også innebærer risiko, hvis taggingen innebærer fysiske utfordringer slik som klatring høyt til værs for å komme til på ekstra synlige steder eller det er stor fare for å bli oppdaget.

Forfatteren Jo Brochmann ser en estetisk verdi der andre ser kruseduller, sa han i et intervju med VG. Noen store byer som Helsingfors og Stockholm har for øvrig gått bort fra såkalt aggressiv fjerning, ifølge avisa.

Men Melhus er verken Oslo eller Helsingfors. I bygdebyen gjør taggingen mye mer av seg enn i en storby som har et mangfoldig bymiljø. I Melhus etterlater taggerne seg dessverre et trist inntrykk.