Naturressurser i Melhus kommune: Geologi. En geologisk vurdering av dannelsen av jord og masseressurser i Melhus. Alt areal under den marine grense er blitt til etter nedsmelting av innlandsisen og landhevningen ca. 150 til 200 meter.

Alt areal under den marine grense lå i istiden under havnivå, og løsmassene i dalsidene (israndavsetning) og dyrkajorda er dannet av smeltevann og isens aktivitet. Mye av løsmassene ligger i dag i sjøen ut til terskelen til større dyp på kysten. Det vi i dag dyrker og forbruker, er bare en liten del av løsmassene, og på landsbasis utgjør de 3 til 5 prosent av totalarealet.

Arealplanlegging. Hvordan bruker Melhus kommune jordressursene?

1. Store arealer av israndavsetningene i dalsiden brukes til masseuttak. Deler av dyrket mark nyttes til masseuttak og senere deponi.

2: Hva er deponi? Masseoppfylling av jord som tas ut ved veganlegg og uttak fra industritomter og boligtomter. Det man må være klar over er at omdisponerte arealer skifter karakter fra dekar omdisponert til kubikkmeter fyllmasse i deponiet. Skal det være reelt å ta vare på dyrkajord (kalt jordvern) bør omdisponert areal bli erstattet med samme areal der jorda blir omplassert.

3. Finnes det ikke arealer som kan nyttes til boligbygging som ligger i utmark (farlig argument for naturvern), men dette areal er mer enn 95 prosent av landområdene. En annen plassering av E6 kunne åpnet for bolig- og næringsareal langs en trasé i Vassfjellet. I dag åpner ny E6 for utbygging langs traseen, og da på dyrka og dyrkbar mark (eks. Hofstad leir og Skjerdingstad skogplanteskole). Nå legges det opp for boligfelt langs Løvsetvegen, på dyrka mark ( jorda skal tas vare på?) hvordan. Og i hvor tykke lag. I tillegg blir det planlagt boligfelt på Søberg.

4. Det å bygge på dyrka jord er å spise av framtidas matproduksjonsareal. Skal vi regne med at utlandet skal sponse oss i framtida, se for eksempel krigen i Ukraina, tørke , uvær og branner rundt om i verden. Jordvern. Skal jordvern være realistisk, bør arealer erstattes med arealer. Det å legge jorda i tykke lag på deponi  er ikke jordvern. Et av deponiene i Melhus har hvert fall ti meter deponihøyde, hvor mange dekar jordareal skal til for å skaffe dette matjordlaget? Gjenbruk av 10 meter fylling kunne dekt fem ganger dagens areal. Det forbruket av dyrkajord som skjer i Melhus, er snylting på framtidas matproduksjon. Det er lov å tenke på våre etterkommere.