Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Skrevet av Tor Arne Granmo, Melhuslista

Leste med interesse Pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen sin mening om festkulturen i Gauldal,  men med dette innlegget viser det at han ikke har fulgt godt nok med. Han har sovet litt i timen.

Det er riktig at forsamlingslokalene og samfunnshusene ble holdt i stand av lokale ildsjeler med sitt dugnadsarbeid. Det er også riktig at hovedinntektskildene til samfunnshusene var utleie til festarrangement. Men det var i 1970-årene, 80-årene og den første delen av 1990-årene.

Og det var på ingen måte bare kravene til arrangørene som gjorde at det ikke lønte seg å holde fester på de lokale samfunnshus og forsamlingshusene. En ting var at å leie de mest populære orkestrene kostet så mye at billettprisene for å komme inn ble så store at de fleste ikke så seg råd til å kjøpe seg inngangsbillett. En annen ting var at interessen blant de unge tok en annen retning, de lokale bygdefestene fenget ikke så mye etter hvert. De fikk mange andre retninger enn festene på de forskjellige lokalhusene. Jeg husker heller ikke at det var så mange så mange eldre som var med på ungdomsfestene i de såkalte «gamle dager».

På Lundamo samfunnshus, der det gamle samvirkelaget som ble ombygd på dugnad, og hvor det etter hvert ble holdt over 50 fester i løpet av året de første årene etter at det ble ferdig restaurert på dugnadsarbeid. Men det var for 30, 40 og 50 år siden, da vi var unge det Nilsen.  Etter hvert førte det til at det jeg beskriver ovenfor, til at ikke noen lag og organisasjoner tok sjansen til å holde  festarrangement. Og ut fra det at ikke ble nok inntekter til å holde eksempelvis Lundamo samfunnshus gående. Det krevdes, selvfølgelig, inntekter for vedlikehold og holde huset i stand. Og resultatet ble at Lundamo samfunnshus ble solgt, kun mot én stemme, av de lag og organisasjoner som eide huset.

Det er vel ikke alle samfunnshus og forsamlingslokaler i Gauldal som er solgt, men festkulturen er for det meste borte der også.

Nei, det var ingen som ønsket denne utviklingen. Jeg har selv deltatt på slike fester i min ungdom og med et innrømmelsens smil i dag, nok må vedgå at jeg nok ikke bestandig var et forbilde for den oppvoksende generasjon, selv om jeg ikke gjorde noe ulovlig. Etter at jeg fikk barn selv og etter hvert stilte opp som vakt på festene på Lundamo samfunnshus, så jeg den negative utviklingen av festkulturen med mer ungdommelig fyll og mer slåssing. Det var en kjensgjerning det og til slutt sa jeg fra meg disse oppgavene, noe det var flere enn jeg som gjorde. Og denne utviklingen med mindre interesse for festlivet blant de unge og de store kostnadene, førte da til at det ble slutt på festarrangementene. Og salg av Lundamo samfunnshus.

Selvfølgelig er det veldig synd at det ble slik. Men jeg er overbevist om at vi heller må finne andre måter å møtes på, yngre og voksne, enn å få tilbake den festkulturen som var for mange år siden.

Må bare få nevne til slutt at jeg ikke egentlig tror at Nilsen, for øvrig en trivelig mann, heller savner de dunkene som sto på bordene og den kulturen han beskriver. Innholdet i de er jo ulovlig, det samme med karskdrikking, og i Pensjonistpartiets vedtekter står det at det skal være nulltoleranse for alle lovbrudd. For de dunkene han beskriver inneholdt nok ikke lovlige varer. Og aldersgrensen for å drikke av det innholdet, har en 18 ås aldersgrense for å «nyte» på offentlig sted. I allefall uten serveringsbevilling.