Leserinnlegg skrevet av Heidi Ingeborg Klokkervold, leder i Fellesorganisasjonen Trøndelag

Mer alvorlig enn antatt

Rapporten fra Helsetilsynet: «Det gjelder livet» viser at tjenestene er for tilfeldige. Slik har det vært i lang tid. Situasjonen for mennesker med utviklingshemning er langt mer alvorlig enn antatt, sa leder for Rettighetsutvalget Osmund Kaldheim, da han leverte NOU 2016:17 På lik linje. Det er mer enn ett år siden.

Så langt har det skjedd svært lite. Til tross for at regjeringen stadig får mer informasjon om hvor ille situasjonen er, gjør regjeringen ingen verdens ting. FO mener dette er en helt uholdbar situasjon når noen ikke får hjelpen de trenger og har krav på. Et samfunns kvalitet måles på hvordan vi behandler de aller mest sårbare. I dette tilfellet kommer vi dårlig ut. Brudd i legemiddelhåndtering er blant de alvorlige avvikene i flere kommuner.

Det skyldes blant annet at personalet mangler utdanning, slår rapporten fast. I dag stilles det likevel ingen formelle krav til dem som blir ansatt i tjenester til mennesker med utviklingshemning.

Vernepleiere

Vernepleiere er eneste profesjonsutdanning som har mennesker med utviklingshemming som sentral målgruppe.

Mange av kommunene har ikke ansatte med nødvendig kompetanse. Ansatte deler ut medisiner uten kompetanse og opplæring til å gjøre dette. Ledelsen kontrollerer i liten grad tjenestene og er heller ikke særlig opptatt av å gi gode tjenester. Mennesker med utviklingshemning er mer utsatt for helseplager enn andre. Samtidig får de mindre hjelp. Brukermedvirkning er så godt som fraværende i mange kommuner og mange personer med utviklingshemning får ikke bestemme daglige gjøremål som hvem de får besøk av, hvilke klær de skal ha på seg, når de skal legge seg eller hva de skal spise.

Heidi Ingeborg Klokkervold, leder i Fellesorganisasjonen Trøndelag