LO-kongressen går ikke mot Ap-ledelsens vilje. Viktige forslag om norsk kraft ble ikke «tiltrådt» eller diskutert. Kongressen etterlyste mer kunnskap og ville ikke ha politisk kontroll over vannkrafta selv om kunnskapen fantes i rikt monn i kongressalen. Flertallet vant til glede for energilobbyen.

Russlands krig med Ukraina betyr slutten på klimapolitikken slik vi kjenner den i dag (Foreign Policy 5. juni). Indias kullbruk øker til 1,5 milliarder tonn innen 2040 (The Hindu 5. juni). USAs tidligere utenriksminister John Kerry sier at Ukrainakrigen er ingen unnskyldning for å forlenge bruken av kull i verden (BBC News 6 juni). Ringreven vet at kull er USAs energikonkurrent nr.1. og setter derfor «Amerika First» ved å øke produksjonen av skifergass som gjøres flytende (LNG) og transporteres til Europa med skip. Klimaavtrykket fra LNG blir som kull, men EU har behendig definert gass som «grønn» i sin energikrise! Ukrainakrigen fører til en ny æra innen olje og gass sektoren på grunn av vestlige lands sanksjoner mot Russland. Energikartet tegnes om, geopolitisk rivalisering påvirker nå like mye som tilbud og etterspørsel. Det danker ut markedskreftene (Wall Street Journal 3. juni).

I mars 2018 vedtok Stortinget å godkjenne EUs 3. energimarkedspakke/ACER. LO var imot sammen med 122 AP-ordførere, men saken ble vedtatt etter en opprivende kampvotering i Arbeiderpartiets stortingsgruppe ved å stille «åtte ufravikelige krav» til Solbergregjeringen. Krav som viser seg ikke å holde vann for å relatere til vannkraft. Med LOs holdning i 2018, skulle en tro kongressen nylig så muligheten for omkamp, ikke minst på grunn av at EUs 4. energimarkedspakke er på vei til behandling i Stortinget. Det skjedde ikke. Hadde vi fortsatt hatt Solbergregjeringen, ville vi nok igjen fått et slikt opprør. LO løfter ikke en finger for å gjøre noe med strøm- og drivstoffprisene, og åpner for stadig mer EU-styring av norsk vannkraft og gass med dyrere strøm som resultat.

Norge kan ikke fortsette med en uforbeholden krafteksport når Europas kraftforsyning bygges om til sol- og vindkraft. Det medfører et umettelig balansekraftbehov fra vår vannkraft inn i EU-systemet. Kraftkildene i Europa som må balansere får mindre driftstimer desto mer fornybar energi som bygges ut. Når forholdene er gode, forårsaker fornybarhetsproduksjonen for mye strøm med dertil lave priser for kraftselskapene, ved dårlige forhold har kraftselskapene lite å selge. De som holder balansekraftsystemet i gang, tjener mindre ved overproduksjon, subsidier blir løsenet og systemkostnaden stiger.

Ap lovte at nå skulle det bli «vanlige folks tur» og overtok Solbergregjeringens energipolitikk så å si ord for ord. LO-kongressen benyttet ikke muligheten til å stramme løkka for å reforhandle en av de mest kapitalistiske energiavtaler med Europa som gjør Norge til ressurskoloni. LO betrakter seg selv som tannhjul i samfunnsmaskineriet, men det holder ikke lenger fordi Støre gikk på talerstolen og trakk tennene til LOs kraftopprørere under siste kongress. World Economic Forums tankegods får fotfeste, regjeringen har spilt kortene sine så mesterlig at det pasifiserer energidebatten og gjør vanlige folk til «kraftidioter».

Den kommende energikommisjonen synes å ha fått et mandat skrudd sammen etter Piet Heins velkjente gruk: «Da fanden ville at intet skulle skje, satte han ned den første komite.» Industriaksjonen har derfor etablert en alternativ energikommisjon. Resultatet fra denne blir garantert politisk sprengstoff fordi statsministeren kjemper for de bilaterale avtaler han var arkitekt for. De «åtte ufravikelige kravene» bevarer ikke natur eller minsker vanlige folk og industriens strømregninger.

Vi trenger en fundamental omlegging av energipolitikken. Det kan komme som julekvelden på kjerringa fordi Nei til EU tolker en nylig melding fra ESA/EU som forberedelse til omkamp av hjemfallsretten for vannkraft (Handegård 4. juni). EU har politikere som passer sine interesser i kraftpolitikken, har Norge det?

Mat må vi alle ha. Birkeland og Eide produserte kunstgjødsel gjennom en lysbueprosess med luft basert på store mengder billig elektrisitet fra vår vannkraft. YARA vil produsere grønn ammoniakk ved elektrolyse med strøm fra vannkraft, men høye strøm- og naturgasspriser tvinger selskapet til å redusere produksjonen av ammoniakk som er en innsatsfaktor i kunstgjødsel. Norske bønder merker også kostnadsveksten på diesel, strøm og kunstgjødsel i sin matproduksjon.

Varsellamper blinker og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), advarer om svekket strømberedskap til vinteren på grunn av nedtappede vannmagasiner. «Vi har ingen virkemidler til å regulere eksporten, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE» (Nettavisen).

Regjeringen eksporterer altså konkurransefordelen til Norges industri og kan risikere å ta brødet fra munnen til nordmannen på grunn av en kommende matkrise. Kanskje en tanke å satse maksimalt på kunstgjødselproduksjon fra rimelig vannkraft i stedet for strømeksport?