Samfunnet er i endring, og til og med bankene har fått litt andre oppgaver enn bare pengehåndtering, rådgivning og pengeplassering er kommet mer i forgrunnen.

Å komme drassende med en sparebøsse er snart en saga blott. Kontanter likeså. Skranken er forbudt sone for klirrende mynt og store pengesedler, men det som verre er er at mynt og seddelautomater som kan brukes til innskudd også fjernes gradvis rundt om. Så vidt jeg vet er mynt og sedler fortsatt gyldig betalingsmiddel i Norge, såkalt gangbar mynt. Det politikere og finansdepartement ikke tenker på er tilgang og brukervennlighet for de som ennå ikke er på såkalt digital plattform, dvs. smarttelefoner, datamaskiner, e-post, og apper opp etter alle vegger.

Over 400.000 mennesker er ikke på eller kan ikke beherske den digitale plattformen fullt ut. Disse blir avhengige av hjelp utenfra, venner, naboer, barn, barnebarn, bankansatte, ansatte i butikk, osv. Myndigheter og politikere er blitt mer opptatt av de såkalte svarte penger, eller hvitvasking om du vil, og det er betimelig. Det flyter etter sigende en masse penger rundt om i samfunnet som det ikke kan redegjøres for, selv i et regulert samfunn som vi har, men at problemet skal være så stort at vi snart ikke kan betale for oss med noen kontanter på lomma på en bingo eller et lokalt arrangement, har jeg vanskelig for å skjønne.

Rett som det er leser vi om milliardplasseringer på sveitsiske konti, ja til og med en bankansatt ble nå nylig tatt med et underslag på 75 millioner der femti av dem regnes som tapt. Kunne ikke myndighetene intensivere innsatsen der? Men når advokater og finansrådgivere står i kø for å forsvare pengeplasseringer i hytt og pine for å spare mest mulig skatt må vi småsparere og fattigfolk bare finne oss i å bli estimert som kjeltringer og stå for hver en krone som håndteres i mynt.

Et godt eksempel belyser dette. Jeg er med som kasserer i et par lag og foreninger, og der har vi tatt i bruk Vipps, men tar også imot kontanter ved lokale små arrangementer. Kontantene skal selvfølgelig inn på en bankkonto snarest mulig, og den muligheten vi har er innskuddsautomater der de finnes, da skranker er stengt for den slags. En del banker har opprettet avtaler med grupper som f.eks. Norgesgruppen, og vi kan i stedet for bankens skranker sette inn via kassene i butikker, som Kiwi eller Spar. Jo takk, jeg har prøvd dette, hver seddel leses inn manuelt i en maskin, og hver minste mynt må pelles ned i en myntsprekk ved kassen, ved hjelp av den ansatte i kassen. Dette tar tid, og det sier seg selv at kunder som står i kø med sine handlevogner står med mord i blikket når en stakkars mann med rødfargen helt opp til hårfestet står der med dette pengestyret.

Bankene hadde tellemaskiner bak skranken inntil for bare få år siden, de er tatt bort. Automater fases ut forløpende. Folk bak skranken kan ikke ta imot penger, du må bruke nettbank. Dette landet Norge, om du ikke visste det, er blant de fremste i verden når det gjelder digitale løsninger, ikke bare i bank, men mot skatte-etaten, NAV, Statens vegvesen, Politiet, osv. Hvorfor i himmelens navn skal alt dette digitale formelig tres nedover ørene på folk? Veldig mange har allerede tatt i bruk bankkort, tapping, Vipps og e-mail i stor stil, og de gamle som ikke klarer å håndtere dette styret dør jo ut etter hvert, og problemet løser seg selv etter noen år.

Hva med ungdom, eller andre som av ulike grunner ikke klarer å lære seg den digitale hverdag? En pc og en skriver koster penger, og dette skal de værsågod kjøpe for egne midler. Hvorfor haster det så innmari med å trøkke alt dette nedover hodene på folk? Mitt eksempel som jeg begynte med løses på følgende vis: Der jeg bor, på Hølonda, har jeg med min konto i Melhusbanken nå ett valg: Kjøre til Melhus sentrum i bankens åpningstid, og sette inn kontanter i automaten der. Finansdepartementet har med sine nye rigide regler fra nyttår av gjort det umulig å sette inn penger på Coop Hølonda.

Pengeautomaten tilhørende banken på Coop Korsvegen sto i gangen på butikken og du kunne sette inn penger i butikkens åpningstid. Grunnet krav til alarm og sikkerhet står den foreløpig nå i bankens lokaler, åpent kun på dagtid mandag og torsdag. Den skal fases ut når tid som helst fordi man ikke kan sette inn et bankkort og verifisere seg personlig ved innskudd. Hele tiden legges det hindringer i vegen for en enkel tilgang til håndtering av kontanter, fordi myndigheter og politikere ikke skjønner, eller vil forstå hvordan et lokalsamfunn fungerer. Noe annet kan man vel heller ikke vente fra politikere som plasker rundt i andedammen sin i sentrum av Oslogryta, med lite kunnskap om hva som rører seg ute i distriktene, håpet er at lokale unge politikere bruker sitt ungdommelige pågangsmot, tar opp ballen og spiller videre. Bruken av kontanter er fortsatt gyldig i det norske samfunn.

Jeg synes vi skal holde på det faktum, så lenge over 400.000 nordmenn ikke behersker eller har tilgang til den hel-digitale verden. Hva pokkern har man det så travelt etter? Med over 13000 milliarder på bok har man råd til å opprettholde et visst inkluderende bankvesen i dette landet. Vi velter oss i penger i fond utland, men hører hele tiden om nedskjæringer over hele fjøla. Er det rart en mister tillit til systemet.

Følgende råd kommer her fra meg, helt gratis! Melhusbanken kan opprette en avtale med Coop Nordvest for kontant innskudd via butikk. Melhusbanken kan i tillegg sette opp et telleapparat for mynt i bankens lokaler på Korsvegen så vi kan gå i skranken å få hjelp med innskudd. Lokale politikere på kommune- og fylkesplan kan gå i rette med sine rikspolitikere nede i andedammen i Oslo og informere dem om at det ennå bor folk nord for Sinsenkrysset, ja til og med ute på de ytterste skjær enn så lenge.

Det er ikke bare tilgang på banktjenester det dreier seg om, det dreier seg om folks helsetilbud, tilgang til offentlige tjenester, osv. Det er så mye snakk om eldrebølgen og de forferdelige virkninger de får i samfunnet, og antallet øker visst etter sigende stadig. Da har jeg et innspill: Dess flere gamle vi blir, dess mer stemmer har vi. På fagforeningsspråket heter dette kjøttvekta. Jo flere vi er, dess mer bestemmer vi. Hvor er eldrerådene rundt omkring? Hvor er pensjonistforbundet? Det skulle være en fanesak for dem skulle jeg mene. Nå er det vel kommune og fylkestingsvalg til høsten. Vi kan starte der.