Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantenes egen holdning
Skrevet av Sverre Almås v/ Granbygda utmarkslag, Andreas Hovstad v/ Singås og Støren bondelag, Hans Marius Liabø, grunneier og gårdbruker, Kristian Almås, grunneier og gårdbruker, Per Arne Morken, grunneier og gårdbruker, Per Hinsværk, grunneier og gårdbruker, Joar Hugås, grunneier og gårdbruker
Kommentar til reindriftsnæringens uttalelser i Trønderbladet 13. august
Les saken med reindriftsnæringens uttalelser i Trønderbladet 13. august.
Konflikten med reindriftsnæringen har pågått i lang tid, det har vært ulike grader av samarbeidsvilje fra reindriftsnæringen gjennom årene. Det bekymrer oss at vi nå ser et økende antall tamrein utenfor reinbeitedistriktets grenser, samt at reindriftsnæringen viser lite samarbeidsvilje og forståelse for hva vi som grunneiere og gårdbrukere blir utsatt for.
Inge E. Danielsen nevner i Trønderbladet artikkel 13. august 2021 at han ikke ser problemet med at tamrein beiter ulovlig i vår utmark. Dette viser tydelig hvor lite forståelse vi blir møtt med av reindriftsnæringen. Utmarken er i stor grad livsgrunnlaget til gårdbrukere, her beiter husdyrene våre for store verdier hvert år. Uten bruken av utmarken og setervollene har det ikke vært mulig for oss å drive med husdyr i den grad som vi gjør i dag, det er derfor svært alvorlig for oss når det observeres store mengder tamrein som beiter på våre utmarksbeiter og setervoller. Inntektene som genereres fra både stor- og småviltjakt er også av stor betydning for oss, jaktterreng blir leid ut og tilbakemeldingene fra de som leier er at jakt- og villmarksopplevelsen blir kraftig redusert og hindrer delvis jakten pga. av flokker med tamrein i området.
Gjerdene som ble satt opp på deler av dyrkamarka ovenfor Almås oppleves som svært konfliktskapende. Reindriftsnæringen har ikke vilje eller kapasitet til å vedlikeholde gjerdet forsvarlig, gjerdet per dags dato bærer preg av dårlig vedlikehold og er farlig for annet vilt som ferdes i naturen. På grunn av manglende vedlikehold kommer tamrein inn på dyrkamarka og ødelegger hvert eneste år for store verdier. Inngjerding av dyrkamark er med på å øke konflikten ytterlige og i et større omfang da tamreinen trekker videre til neste dyrkamark og setervoller lenger ned i dalen, som da medfører enda flere parter i konflikten.
Det er bekymringsfullt at statsforvalteren oppfordrer Midtre Gauldal kommune til å være pådriver for gjerding av innmark, å eskalere denne konflikten ytterlige er ikke heldig for noen av partene. Det må jobbes med løsninger for å hindre at reinen trekker ut av reinbeitedistriktet. Vi som har husdyr på beiter, både på innmark og utmark jobber kontinuerlig med å sørge for at dyrene holder seg i områder der vi har beiterett.
I Trønderbladet nevner Inge E. Danielsen at det ikke er mulig å utøve kontroll over reinen, dette viser hvor lite vilje reindriftsnæringen har til å være med å løse denne konflikten. Inge E. Danielsen avslår at teknologien NoFence kan være et hjelpemiddel, reindriftsnæringen burde gått i dialog med selskapet NoFence for å jobbe med videre utvikling av denne teknologien og sett om det har vært mulig å utvikle dette for bruk på tamrein. Har en slik løsning vært mulig ville det løst konflikter med reindriftsnæringen i hele Norge, og unngått milevis med gjerder.
Tamreinen må stoppes på reinbeitedistriktets grense som følger kommunegrensen mellom Midtre Gauldal og Holtålen kommune, enten i form av et grensegjerde eller teknologi som NoFence. Det er helt uholdbart at reindriftsnæringen bedriver ulovlig beiting og har økonomisk vinning på vår bekostning. Det oppleves som svært provoserende at tamrein blir kjørt og sluppet tett inntil distriktsgrensen. Det er også like provoserende at når vi varsler at tamrein er på vår dyrkamark blir de ikke flyttet tilbake innenfor reinbeitedistriktets grenser, men ut i utmarken vår og fortsatt oppholder seg ulovlig i områder uten beiterettigheter.
Motorferdsel utenfor reinbeitedistriktet er ulovlig uten grunneiers tillatelse. Vi opplever det som at reindriftsnæringen har tatt seg til rette i vårt område, og bruker området som de selv ønsker. Kommunikasjonen er fraværende, og tillatelse til motorferdsel er ikke gitt fra vår side.
Situasjonen er så alvorlig at vi kjemper for livsgrunnlaget vårt.