Av Tore Qvenild
I mange år hadde jeg som lærer ved Gimse ungdomsskole det privilegium å undervise sisteårs-elever i valgfag drama, hvor målsettinga var klar: En forestilling hvert år!
Det ble mange år med herlige ungdommer i lek og alvor. I 1996 laget vi lokalrevyen De’e E6. Ny vei var på gang, og Gjømsbrua var også da gjenstand for både debatt og mer eller mindre komiske situasjoner. Dette var jo også før siste ombygging av brua.
Inspirert av gangbru-debatten har jeg plukket frem avslutningsvisa fra revyen, fremført av hele gjengen, til melodi av Harald Lund.
Kjærlighetsvise te Gjømsbrua
Tekst: dramagruppa v/Gimse ungdomsskole 1996
Mett over Gaula som renn her vi bur legg det ei trivele bru, av bettong og stål og med fortau langs kantan, ja, her slepp no folket å snu!
Refr: Gjømsbrua, Gjømsbrua, Gjømsbrua vår utskjelt og nerslitt og grå. Gjømsbrua, Gjømsbrua, Gjømsbrua vår vi ønske dæm lett’ dæ få stå!
Smal e’ a brua vår og krokat å kom sæ innpå. Her kreves det træning og mot og beregning om du no vil kjør eller gå.
E du for brei over skuldran ell’ baken kan passasjen fort bli for trang, men bru-trafikantan dæm har lært sæ kunsten: tar kork og forkiling med sang:
Refr.
Vil du treff kjentfolk e Gjømsbrua plassen, råkaill, men intim og trang. Vi sneie kvarainner med foten på gassen, men møtan kain aldri bli lang.
Storelva skille, men brua bett sammen folk ifra øst og fra vest. Og brua har gjort oss så blid og tålmodig, vi skjønne at venting e best!
Refr.
Det er slett ikke nødvendig å bygge ei egen gang- og sykkelbru over Gaula