Når bommene står der, kommer protestene for alvor. Det er som om vi må kjenne det på kontoen før vi virkelig reagerer. Om det hadde hjulpet med en motoffensiv på et tidligere tidspunkt, får vi aldri vite. De nye bommene deler Melhus i to, og det er fare for at mange vil kjøre fylkesveien gjennom Søberg for å spare noen kroner.

Melhus har vært gjennom dette før, da bilistene kunne komme seg unna bommen ved å kjøre Åsvegen. Selv om det var en skam å belaste den stakkars gamle, svingete og nedslitte veien mellom Melhus og Torgård. Men bilistene slapp å bli belastet med bomavgift. Slikt teller for den som kjører strekningen mange ganger i uka. Gleden varte helt til det kom opp bom også på gammelveien.

Hvor mange som finner seg en omvei gjennom Søberg sentrum nå når de nye bommene har begynt innkrevingen, vil vi se etter hvert. Kanskje blir det mer akseptabelt å kjøre gammelveien, til og med. For hvorfor skal lokalbefolkningen ta hele regningen når det bygges en ny riksvei gjennom dalen? Hvorfor kan vi ikke bruke de lokalveiene vi har, så lenge det er lov.

For det er ikke småpenger som kreves inn. Søberg velforening har regnet ut at de som pendler 220 dager i året, vil spare 3960 kroner ved å velge lokalveien framfor E6. Med kjøring til og fra fritidsaktiviteter samt til handel, kan det spares enda mer.

Folk på Søberg får en annen regning. Hvis både tungtrafikken og personbiltrafikken havner i boligfeltet, blir det ikke like bra å bo der, og veien blir farligere. En lastebil som kjører ti lass daglig i 220 dager, sparer 110.000 kroner. Hvor mye det vil telle for et lokalt transportfirma, vet vi ikke ennå. Bommene i Melhus kan påføre lokalsamfunnet store kostnader, for økonomien til folk og miljøet. Bommer har en tendens til å bli stående. Men det betyr nok ikke at det er fasit.