E6-utbyggingen har preget Melhus og Midtre Gauldal i mange år, og det vil fortsatt prege oss i mange år framover. På godt og vondt.

La oss ta det positive først: Ny E6 er mer trafikksikker da den skiller nordgående og sørgående trafikk, samtidig som det ikke er verken fotgjengere eller mange småkryss langs veien. Det har dessverre vært mange og tragiske ulykker på E6 i vårt distrikt, forhåpentligvis vil det bli færre og mindre alvorlige ulykker i tiden framover.

Det andre positive er at ny vei vil gjøre det enklere å komme seg raskt fram. Det gjør at pendlerområdet rundt Trondheim utvides. Det har Melhus allerede merket i positiv forstand, og snart kommer Støren til å være en halvtimes kjøretur unna Trondheim. Det gir store muligheter både for å pendle til jobb i Trondheim og for bedriftsetableringer på Støren.

Men en flunkende ny motorvei har også negative sider. Det mest åpenbare er plasseringen av veien. En firefelts motorvei tar mye plass, noe det ikke er mye å ta av i vår trange dal. Dermed er det ikke til å unngå at en ny E6 vil fortrenge det som allerede er der. Enten det er bolighus, gårdsbruk, bedrifter eller uberørt natur, så må de vike for den nye veien.

Dette er selvsagt sårt for de berørte, samtidig som selve reguleringen er en fryktelig slitsom prosess. For vårt tilfelle har det vært unødvendig mye fram og tilbake. For E6 ved Hovin er man nå tilbake til en veitrasé som man hadde planer om i 2016. Allerede før den tid var trasévalget heftig diskutert, og i de siste par årene har debatten igjen gått høyt. Nå er vi altså tilbake til det som var planen i 2016. I mellomtiden har mange opplevd stor usikkerhet om sitt bolighus eller gårdsbruk. Når trasévalget nå mest sannsynlig vil bli endret, har de tidligere «vinnerne» blitt til «tapere», og motsatt. Heldigvis ser de fleste ut til å være forsiktige med å juble, det er tross alt andre som nå er kastet ut i usikkerhet.

Vi trenger ny E6, ingen tvil om det. Men vi trenger ikke en utmattende reguleringsprosess og «vinnere» som hoverer.