Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning
«Jeg er sikker på at lærdommen er, at vi alltid kan stole på at folk gjør det riktige - etter at de har oppbrukt alle andre alternativer. Vi vet kanskje hva som må gjøres, men hvis det er noe folk ikke vet, og ikke vil vite mer, ja, så vil den harde sannheten bare bli akseptert når planene deres faller i stykker og katastrofen vekker oss» (Churchill).
Norge hadde verdens mest stabile, billige, og fornybare kraftforsyning gjennom sin vannkraft med et nasjonalt kraftoverskudd. Nå er det over.
Strømkabelen til Storbritannia har potensial til å transportere ut hele vårt overskudd fra vannkraft. Nedtappete vannmagasiner med en strømpris som aldri har vært høyere, samtidig som kull aldri har vært mer verdifullt er situasjonen i dag. Ifølge Europower ligger nå strømprisene i England til tider opp mot 30 kr per kWh!
Uttrykket «Det er typisk norsk å være god» har fått politikere til å tro at Norge kan være Europas batteri. Norge produserer 98 prosent av sin fornybare strøm til en kostpris på omkring 5-7 øre i nedbetalte eller små vannkraftverk. Våre vannturbiner er designet for å gå rolig på toppen av sin virkningsgradskurve for å levere nok problemfri strøm til Norges innbyggere. Nå vil Europa ha krafta vår fordi det i prinsippet bare er vannkraft som har dynamikk nok til å balansere brungrønne energikilder. Store deler av Europa kommer til å stå overfor ustabil forsyning av strøm i vinter, til tider ingen strøm samt at tilgjengelig strøm blir så dyr i perioder at folk har ikke råd å kjøpe. I Norge forventer fattighuset i Oslo lengre matkøer hvis strømprisen fortsetter å stige.
Ustabil vindkraft, solkraft og strømeksport jager våre vannkraftmaskiner til å produsere balansekraft inn i et umettelig EU-marked. Det resulterer i effektkjøring, høyere vedlikeholdskostnader, dårlig virkningsgrad, mer vannforbruk, flom og tørke flere ganger daglig nedstrøms kraftverket med miljøbelastning for faunaen der.
Norge må derfor snarest etablere et krav til magasinfyllingen av beredskapshensyn og av hensyn til natur og miljø. Vi har ingen forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å levere strøm til EU. Hvis strømprisen holder seg på det nivå vi ser i dag, står vi om få år med lavere industrielle inntekter og det er en høy pris å betale.
Og det blir enda dyrere. Et nytt effekttariffsystem blir innført neste år. Politikerne snakker om å redusere elavgiften med noen få øre i en situasjon der vi skal bli straffet over nettleien gjennom økning av fastleddet på strømregningen. Hvordan nettselskapene ordner dette kan de velge selv, uansett om de står i en monopolsituasjon. Kraftbørs og effektregulering har ikke med fornuft å gjøre, det hele handler om å drive butikk på strømkundene.
Det er bare to veier ut av dette. Det ene veien fører til en reduksjon i levestandarden vår forårsaket av en uhemmet strømeksport til et Europa som fortsetter å bygge ut brungrønn energi fra vind, sol og fossilt uten samtidig å etablere tilstrekkelig egen balansekraft. Den andre veien er å bygge ut kjernekraft i Europa. Grunnlast og balansekraft i europeisk sammenheng kommer nå i hovedsak fra fossilt på grunn av nedstengning av kjernekraftverkene, noe som har ført til gassmangel og derpå en skyhøy gasspris som influerer på vår strømpris. Skal Norge opprettholde sin nasjonale levestandard, trenger landet å utvikle egne energikilder som kan lagres langsiktig. Det er vanskelig og til dels umulig med sol og vind, men mulig med vannkraft, geovarme og kjernekraft. Norge har også så store thoriumreserver at de overstiger verdien av oljefondet.
Politikere som ikke tar dette innover seg svekker Norges naturgitte konkurransefordel. Vi har til og med politikere som offentlig har uttalt at strømmen er for billig i Norge. Det burde være enhver norsk politikers oppgave å ivareta vår konkurransefordel og ikke selge den på børs. Høye strømpriser rammer også offentlig velferd, sykehus, skoler, barnehager, jernbanetransport, institusjoner osv.
Det er derfor alvorlig at Norge har forpliktet seg til en helt elektrisk fremtid. Kraftpolitikken i Norge viser at få er villige til å gjøre det mentale arbeidet med å prøve å forstå de tekniske problemene, som forteller oss hvorfor fornybar energi fra sol og vind i den skala Europa behøver, ikke vil fungere.
Dette er årsaken til at norske myndigheter vil fortsette med ekstrem tapping av våre vannmagasiner helt til nordmenn får føle på kroppen at vår vannkraft aldri kan bli «Europas batteri». Dette kommer til å skje økonomisk og politisk, uansett om forbrukeren tror på Det Grønne Skiftet eller ikke, det er ikke viktig. Det som er alvorlig, er det heftige rushet inn i blindveien til fornybar energi og NET Zero uten å slakke på farten for å etablere bedre alternativer.
Da vil det bli slik Churchill beskrev, men først skal Europa fryse, miste arbeidsplasser, få flere fattige og bidra til økende risiko for matmangel. Det er som å se et bilkrasj i sakte tempo.