Regjeringen balanserer ikke energi- og klimapolitikken opp mot sosial bærekraft og politisk stabilitet. Nedtappede vannmagasiner i Sør-Norge er en realitet, Statnett og industrien forbereder seg på strømrasjonering til vinteren. Imens kjører Europa kjører i revers inn i fossilt igjen.

Trønderbladets redaktør mener det må bygges ut mer vindkraft og bejaer ny nettleiemodell. Stort sett er det oppvarming av bolig og ladning av elbil som bidrar til effektflytting over døgnet. Mener redaktøren at den enkelte boligeier skal senke innetemperaturen på dagtid? Dreining av vårt strømforbruk til kl. 2200 – 0600 gjør at kraftselskapene kan eksportere mer strøm på dagtid. Vindkraft vil kun stå for 1,8 prosent av verdens energiforsyning (Bjørn Lomborg 29 juni) og International Energy Agency hevder at fossil fuel fremdeles vil stå for tre fjerdedeler av verdens energiforsyning i 2050. Triste greier. Motvind Norges rapport «Energipolitikk på naturens premisser» konkluderer med at Norge har nok kraft uten å bygge en eneste vindturbin hvis vi oppgraderer vannkraft, fokuserer på ENØK, og skrinlegger videre elektrifisering av oljevirksomheten. En må spørre om vi har en kostnadsinflasjon eller en etterspørselsinflasjon i Norge? Hvorfor ligger strømeksport under EØS avtalen når landbruk og fiskeri har egne avtaler? Ny nettleiemodell utgjør kun et lite bidrag til effektivisering av strømtransport i Norge, ACER og EØS har gjort oss til en ressurskoloni.

Det har vært en slående reversering av klimaforpliktelser etter krigsutbruddet i Ukraina. 196 land ble i Glasgow enige om å trappe ned kullkraftbruk og subsidier til fossilindustrien. Innen juni i år har mange av disse landene signert 15 år lange gassavtaler med USA, Midtøsten og Afrika. Tyskland bruker 3 milliarder dollar på importtiltak for flytende gass (LNG), og foreslår at G7 igjen tillater finansiering av fossile brenselsprosjekter for å løse energikrisen. Selv med gassreserver på over 2000 milliarder kubikkmeter vil ikke den tyske visekansleren Habeck tillate fracking for gassutvinning.

Har «redaktøren» svaret på hvorfor? Den britiske regjeringen møter imidlertid krav om å bruke fracking på sine betydelige skifergassreserver. «Hvis bare 10 prosent blir utvunnet så vil det gjøre Storbritannia selvforsynt med naturgass i 50 år». (The Thelegraph 3 juli).

Over 20 importprosjekter for LNG er fremskyndet i Europa siden Russland invaderte Ukraina, noe som bidrar med 83 % av EUs totale 2021-import fra Russland, og nå går Frankrikes regjering for gassimport, små moderne kjernekraftverk, samtidig som de skal bygge 14 nye større anlegg.

I mars i år gikk Tyskland med på å fase ut salget av nye fossilbiler innen 2035, men tidlig i juni avviste Tyskland EU-forbudet. EUs klimaministere ble den 29 juni enige om å avslutte salget av person- og varebiler med forbrenningsmotor innen 2035, men Tsjekkias statsminister Babis gikk tidlig ut og erklærte at landet motsatte seg forslaget.

Boris Johnson kutter netto-nullmål for å møte matmangel og energikrise. EU beslaglegger store landbruksarealer for å brenne solsikke- og rapsolje i sine biler, og en bindende forpliktelse til å nå en andel på 2,6 % av fornybart drivstoff for transport innen 2030 blir nå frivillig. Biodrivstoff er 70-130 % dyrere enn bensin og diesel på grossistmarkedet avhengig av den avlingen som brukes, bio er verre for klimaet og gjør mat dyrere.

EUs pakke med regler og lover for karbonmarkedet blir justert eller utsatt. Hydrogenmålene vurderes og fornybart produsert hydrogen nedjusteres fra 50 til 40% innen 2030.

Prisen på kull er rekordhøy, men investorene har ikke tro på at det vil være et marked om fem år. Selv om hele verden vil ha kull er det ingen ledig kapasitet lenger.

«Fornybar energi er blitt en salderingspost. Ingen vil lenger satse på dette. Even in green Germany, renewable energy is at the bottom of the list. Vindturbinindustrien går tom for penger» (wattsupwiththat 30 juni) Redaktøren I Trønderbladet skriver: «Det SKAL koste å bruke strøm ukritisk. Man trenger ikke å lade elbilen på ettermiddagen eller vaske klær med en gang man kommer hjem fra jobb. Med nattlading av elbilen kan man faktisk spare opptil 7.000 kroner i året, ifølge beregninger fra Tensio. Det er som musikk i mine ører, og vil forhåpentligvis føre til at den delen av strømforbruket forskyves til natta». Til det er å bemerke at Tensio og Trøndelag Brann og Redning advarer i Adressa 30 juni: «hvis du prøver å spare penger ved å lade elbilen om natta så kan det få fatale konsekvenser». Merk deg det herr redaktør!

Europa går nå fra gass til kull som nødtiltak fordi gasslagrene synker. Endringer som berører gasskontrakter og nasjonale sikkerhetsspørsmål kommer til å sette spor i årevis. Men...i vannkraftlandet Norge må innbyggerne belage seg på strømrasjonering fordi vi eksporterer inn i et umettelig EU- sluk, det hele er et rot fordi fornybarsatsingen går for fort!