Mange fikk nok et sjokk natt til lørdag, da angrepet i Oslo skjedde. Meg selv inkludert. Jeg trodde vi var kommet dit at skeive i Norge ikke var truet.

Det er hjerteskjærende å se intervjuer med folk som var i området, hvor redde de var, og hvor redde mange fortsatt er. Selv her i Trøndelag føler mange skeive seg utrygge. Jeg er også homse, men føler meg ikke utrygg. I alle fall ikke her i Trøndelag. Men det er homofiendtlige reisemål jeg unngår og jeg vokter oppførselen min sene kvelder ute på byen selv her i Trøndelag.

Nå føler jeg meg under angrep. Jeg føler at mitt liv, mine venner og min helt vanlige livsførsel er så provoserende for noen at de velger å drepe. Jeg har trodd at motstanden mot Pride og skeives rettigheter her i Norge var en stadig mer obskur gruppe.

Jeg innser nå at jeg har vært i en liberal boble.

foto
Lars Østraat er redaktør i Trønderbladet. Foto: Gunn Heidi Nakrem / TB

Det gjør et stort inntrykk å se hva som har skjedd ETTER helgas angrep i Oslo. Folk samlet seg og viste varme mot hverandre. Politikere, kjendiser, idrettsutøvere, kongelige og kirkeledere har alle uttrykt sorg og støtte. I Melhus og Midtre Gauldal vaier nå Pride-flagget, og det føles godt. En handlekraftig kommuneledelse i Melhus arrangerte en egen Pride-markering og tog, det føles fantastisk.

Men det gjør også et stort inntrykk at selve Pride-paraden og ikke minst mandagens støttemarkering i Oslo måtte avlyses. Politiet kunne ikke garantere for sikkerheten. De har ikke kontroll på de som er sterke motstandere av skeives rettigheter. I Norge.

Når man oppsummerer debatten som har vært rundt Pride de siste månedene, så har tonen blitt merkbart skarpere. Det bærer vi alle et ansvar for, både de som ytrer seg, men også vi som tolererer det. Selvsagt skal vi tåle at det er debatt, men vi skal ikke tåle hatske utspill, homohets eller trusler.

Mange konservative i Norge føler seg som en minoritet i sitt eget land. De som er kritisk til «Pride-ideologien», de som vil skjerme små barn fra å lære om kjønnsmangfold, og de som mener at ekteskapet skal kun være mellom to av motsatt kjønn. For dem stemmer nok følelsen, de har blitt en minoritet. Men de er ikke en minoritet som risikerer å bli skutt bare for å være den de er.