Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning
Skrevet av Tina Knarbakk, Rødt Melhus, Miljø og næringspolitisk utvalg Rødt
Velferd, ikke forbruk. Vi har altså på litt over fire måneder brukt opp de ressursene som skulle holdt for oss i et år. Fra flere hold får vi høre at det er opp til den enkelte forbruker å gjøre klimabevisste valg, at dersom vi resirkulerer litt mer og bruker mobilen litt lenger, kan vi være med på å gjøre en reell forskjell.
Dette vet vi er feil. Kapitalismens evige trang til vekst – på en planet med en begrenset mengde ressurser – er det virkelige problemet. Det er vanskelig å få elektronikken til å vare lenger når produsentene designer produktene sine til å gå i stykker etter få år og er nesten umulig å reparere, eller velger å bruke rettsvesenet mot de reparatørene som prøver seg.
For mens vi er nødt til å bytte ut elektronikk, klær, husartikler osv. fordi de går i stykker og reparasjonen er nesten like dyrt som å kjøpe noe nytt, øker utslippene og ressursbruken. All denne aktiviteten gjør at bruttonasjonalproduktet (BNP), tallet som i hovedsak brukes til å måle den økonomiske aktiviteten, går oppover. Dette brukes som et bevis for at den allmenne velstanden øker, og at livene våre blir bedre. Det er dette misvisende tallet som en stor del av økonomien styres etter.
Dette anses som et ’rasjonelt’ system, hvor vi undergraver menneskehetens livsgrunnlag for at disse selskapene og deres eiere, skal bli enda rikere. Rødt vil gå inn for en dobling av garantien og reklamasjonsfristen på varene vi kjøper og en mot varer med planlagt foreldelse, slik at de ikke lages for å gå i stykker, er virkemidler vi kan ta i bruk nå. Det ville ikke bare være en gevinst for klimaet, men også gjøre at vi sjeldnere opplever at ting vi eier går i stykker.
Kan likevel ikke kreve betaling for bruk av dyrkajord
Det er også viktig å understreke at denne forbruksveksten, både i nasjonal og internasjonal sammenheng, ikke har vært jevnt fordelt. Det er de rikeste som har fått mesteparten av godene fra denne veksten. Dette gjelder både i Norge, men også verden generelt. Arbeiderklassen blir avspist med stagnerte lønninger, en klimakrise og økt usikkerhet.
Enkelte vil protestere med at vi ikke kan ta oss råd til denne offentlige velferden. Dette er feil. Det dreier seg heller om hvordan vil velger å prioritere. Istedenfor å buke produktivitets- og effektivitetsøkningen på økt forbruk og flere privatiserte løsninger, kan vi bruke den til å utvide velferden med blant annet gratis tannhelse og mer fritid gjennom en sekstimersdag. Dette vil være et høyst reelt valg for oss; privat luksus for de få, eller en felles og universell velferd for alle.
For det er ikke et enormt materielt forbruk som fører til de beste sosiale resultatene, men klassisk sosialistisk og sosialdemokratisk politikk. Gode universelle velferdstjenester som helsestell, skole, vann, strøm, transport og gode arbeidsvilkår er blant tingene som gir de beste resultatene, med minst ressursbruk. Rødt vil derfor gradvise innføre gratis kollektivtrafikk. Ikke bare vil dette gjøre livet bedre for de fleste med at transport kommer inn i det allmenne og universelle velferden. Det vil også være langt mer klimavennlig enn å satse på å bytte ut hele bilparken med elbiler. De 12 milliardene som Rødt vil bruke på tannhelse vil hjelpe langt flere, i langt større grad, enn om de hadde blitt brukt på privatfly og yachter.
Vi har et reelt politisk valg. På kort sikt har Rødt flere gode løsninger for å bedre velferden, redusere utslippene og få ned på forskjellene. På lengre sikt vil vi kjempe for at istedenfor å jage etter vekst som hovedsakelig gir mer til de som allerede har mest, kan vi heller bruke ressursene på å gi alle materiell trygghet og velstand. Hvor alles rett til et verdig og godt liv kan garanteres tilgang til det som faller inn under livets nødvendigheter. Et grønt sosialistisk samfunn hvor alles grunnleggende behov er dekket gir oss muligheten til å leve våre liv langt friere enn det vi kan under kapitalismen.