Og det er på tide med de konkrete fakta. Vi bruker ikke kommunale midler til å bygge gang- og sykkelbru over Gaula. Og den er forankret i måloppnåelsen i Miljøpakken.

Vedtatt områdeplan Melhus sentrum, stadfestet av Statsforvalter, har lagt føringene for sentrumsmodellen. Etter bred involvering og enstemmig kommunestyre, ble denne vedtatt i 2019. Her er bru lagt inn og vedtatt. Områdeplanens vekstmål ble følgende; attraktivt å bo, Gaula som livsnerve, attraktivt handelssentrum, fleksible transportmuligheter, universell utforming, fysisk aktivitet og nærhet til naturen.

I aksen Hesttrøa – Brekkåsen bor 6000 personer mellom 0 – 80 år. Dette utgjør 35 % av kommunens innbyggere. Hverdagseiser på jobb, skole og fritid betinger at vi ser denne aksen i sin helhet, for å unngå kaos i sentrum ang parkering og busser. Det er 210 bussavganger fra Melhus skysstasjon hver dag. Det er snart ikke fysisk plass til flere busser eller biler.

Miljøpakken

Et av hovedargumentene for å bli fullverdig medlem av Miljøpakken, var nettopp å løse utfordringer vi selv ikke er i stand til å løse alene. Ordfører Gunnar Krogstad (Ap) var den som dyktig forhandlet frem på vegne av kommunen og til slutt signerte avtalen som kommunestyret vedtok.

Miljøpakken kan kun finansiere prosjekt innenfor deltakende kommuner. I årene forut- hadde vi som nabo fått takstsone A til Ler og pendlerparkering på Brubakken. Nå må slike tiltak altså kun skje innenfor avtaleområdet. I disse dager foregår en reforhandling av avtalen, da staten ikke har levert på sin oppgave – to tog i timen. Ordfører i Melhus representerer kommunen også denne gang.

Bru over Gaula

Er ikke et vilt påfunn for å bruke penger fra vår lokale pott. Dette er vedtatt i områdeplan for Melhus. Bak dette ligger analyser på mobilitet, befolkningsprognoser og klima og miljømål. En bru vil fremme sykkel- og gange og knytte sentrum sammen og sikre beredskap. På skoleområdene vil 2000 elever og ansatte oppholde seg på dagtid, og på kveld/ helg fyller idretten/korps/frivilligheten opp 4 haller, en gymsal og en fritidsklubb.

Gimse bru er ikke universelt utformet og har gitterrist. Flere utredninger og møter med fylket og bruingeniører har ikke ført frem ang forbedringer på de eksisterende to bruer. Se egen utredning og alle vedlegg på www.melhus.kommune.no

Fond og utbyggingsavtaler

Alle som bygger innenfor sentrum har satt av midler på et fond, der Melhus kommune har forpliktet seg å bygge bru over E6, Gaula og undergang jernbane. Dette er i tråd med vedtatte planer, og er et rekkefølgekrav som er juridisk bindende. I 2022 midler tilsvarer nå denne potten 57 millioner. Skal kommunen gå bort fra eget rekkefølgekrav, må alle utbyggingsavtaler opp til ny behandling. Det er faktisk ikke heldig at kommunen selv skal avvike fra vedtatte rekkefølgebestemmelser.

I utredninger er den billigste varianten - bjelkebru prissatt til 140 millioner. Med anlegning er prisen 170 millioner.

Finansiering:

Bru og anlegning:  170 mill

  • Fond, innbetalt privat næringsliv/rekkefølgekrav: 57 mill

  • Miljøpakken: 79 mill

  • Momskomp:34 mill

  • Totalt: 170 mill

Rammen til Miljøpakken i Melhus er på 376 mill.inklusive mva.  Andelen til bru er 26%. Vi får også midler til tiltak fra andre «potter». Dette er for eksempel drift kollektivtrafikk og takstsone A, utvidet ungdomsbilett og gang- og sykkeveger langs hovedveg/riksveg.

Melhus Kommunes jobb er å finne de gode tiltakene, slik at vi får godkjent de i Miljøpakken. Kriteriene for tiltak må være på plass.

Tiltak i Miljøpakken

Det overordnede målet for byvekstavtalen er å sikre at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykling og gange. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Byvekstavtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre og tettsteder.

I tillegg til hovedmålet har vi 9 delmål som må nåes om et prosjekt skal godkjennes som Miljøpakke- prosjekt. Disse går på reduserte CO2 utslipp, samordnet areal- og transport planlegging, at by- og tettstedsområder skal bli mer tilgjengelig for alle, reisetid for gående og syklende, fremkommelighet, helhet/ sammenheng, opplevelsesverdi og trafikksikkerhet.

Tiltak i Melhus

Vi hadde to helt ferske områdeplaner; Ler og nedre Melhus, da vi signerte avtalen. Det betyr at vi hadde gryteklare prosjekt å spille inn. Pendlerparkering Ler, Skolebakken Ler og Melhus sentrum med kollektivknutepunkt skysstasjonen, undergang under jernbane(ferdig) - bru over E6 (ferdig) og bru over Gaula som de store løftene. Dette var en av hovedintensjonen for å bli med i Miljøpakken.

Vi har forhandlet frem takstsone A i hele kommunen på buss OG tog. Dette koster 15 mill pr år i avtaleområdet og har vært en suksess.

Vi spiller inn tiltak hvert år, og disse taes fra trafikksikkerhetsplan for Melhus Kommune samt å finne lokale løsninger innenfor snarveger, pendlerparkering lang riksveg, belysning og trafikksikkerhet. Alt vi spiller inn – MÅ være i henhold til målsettingen og kriteriene.

Pr nå har Melhus 2 pågående prosjekt- mens Trondheim til sammenligning har 305. Vi har fått innvilget mange flere prosjekter enn Malvik og Stjørdal. Nå kommer også Skaun og Orkland til å bli fullverdige medlemmer, dette er godkjent i departementet. Stjørdal kommune ser nå på våre utredninger for å knytte sitt sentrum sammen med en bru over Stjørdalselva.

Vi bygger ikke for behovet akkurat i dag, men forbereder oss for årene fremover. Dette er en bru som vi skal ha i over 100 år - da må vi tørre å se lenger frem. Åpningsvinduet er nå gjennom Miljøpakken frem til 2029. Jeg er helt sikker på at generasjonen etter oss ikke forstår hvorfor det var motstand for dette.