Pensjonistpartiet - historikk

Pensjonistpartiet ble stiftet i 1985 og er et landsdekkende parti. Hovedsakene har fra starten vært knyttet til helse- og sykehuspolitikk, skatte -og pensjonsspørsmål. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019 fikk Pensjonistpartiet over 30.000 stemmer med Trondheim som beste kommune med 4,8 prosent av stemmene. Gallup nå peker i retning av at Pensjonistpartiet er blitt det største av «småpartiene» og at det er mulighet for å gjøre et godt valg til høsten.

Pensjonistpartiet forstod tidlig at minstepensjonistene måtte ha et løft og ønsket at pensjonistene måtte få forhandlingsrett med staten på linje med arbeidstakerorganisasjoner. Denne forhandlingsretten ble lagt til Pensjonistforbundet. På tross av at våre minstepensjonister får mindre enn EUs mål for å bli ansett som fattig, så mente politisk ledelse etter hvert at det var nødvendig med blant annet en regel for å «underregulere» pensjonene slik at systemet ble «bærekraftig» på sikt. Denne regel ble innbakt i endringer i folketrygdloven som kom i 2015 – endringer som for øvrig var meget omfattende.

Heldigvis har det blitt så mye søkelys på denne helt spesielle og urimelige ordning som bare rammer en yrkesgruppe (pensjonistene) at dette blir et prinsipp som trolig forlates for godt. Pensjonistene har imidlertid tapt penger mens dette sto på. Det er imidlertid mye «kreativitet» ute og går når Finansdepartementet skal begrunne hvorfor pluss på minstepensjonene med en hånd blir til null kroner når man tar i betraktning det som er avkortet med den andre. Her er det ingen forskjell om det er Ap, Sp eller H som styrer departementet, for å nevne de store partiene. Personlig vil jeg si takk til Fredrik Solvang og programmet «Debatten» for at han har bidratt til å åpne øynene på alle oss hverdagsmennesker på mange viktige områder av vårt samfunn.

Sykehuspolitikk er fortsatt et aktuelt tema. Den såkalte Helseplattformen er mye omdiskutert. Fagfolk har advart om at systemet medfører mye ekstraarbeid, så man får ikke behandlet så mange pasienter som før, det blir på en måte som en propp i et rør. Ventetid på behandling har vært lange nok fra før, men administrativ ledelse har til nå vendt det døve øret til. Helseplattformen blir også kostbar. For Midtre Gauldal må det investeres 15-16 millioner kroner. Her i kommunen er kontrakt skrevet, vi skal kobles på i 2024, forstår jeg. Tanken bak Helseplattformen var god: Uansett om jeg ble syk i Oslo eller Kirkenes så skulle man kunne slå opp og se min journal. Det ble bare mindre regioner, men noen har da tjent gode penger! Så da så.

Vi satser på at det blir liste for Pensjonistpartiet i Midtre Gauldal ved kommunevalget i 2023.