Bygg og anlegg har vært en avfallsversting. Bransjen har stått for omtrent en firedel av alt avfall i Norge.

Gjenbruk av byggematerialer har vist seg å være dyrt og vanskelig å få til, men det kan minske noe av søppelberget. Rivinga av gamle Gimse skole ser ikke ut til å bidra i så måte. Der knuses skifersteinene som lå på taket av det gule lange bygget, og ender som fyllmasse på tomta. Andre steder kan en se at slik takstein blir omhyggelig fraktet vekk til et annet bygg som trenger et solid tak. Også Gimse skole kunne blitt et såkalt donorbygg, som kunne få et annet hus til å leve videre i beste velgående.

De fleste skjønner at det kan medføre både risiko og forsinkelser hvis en åpner opp byggegjerdene og slipper inn folk som vil plukke med seg materialer.

Men tross gleden over å se det nye skoleanlegget reise seg – det er både vemodig og trist å se gammelskolen bli knust sammen med det fine skifertaket. Det står ikke helt i stil med at nyskolen har fått miljøstempelet Svanemerket.

Det hender også at en angrer på at slike bygninger blir revet. Gimse skole kan vel neppe sies å ha vært et staselig bygg, men har vært der så lenge de fleste av oss kan huske. Noen slike bygninger blir likevel fredet, fordi de er typiske for tida si. Det spørsmålet ser ikke ut til å ha stått høyt på agendaen i Melhus, som trenger masse plass til ny, moderne skole og haller. Fredning ble nevnt mens gamle Elverhøy skole fortsatt sto nedenfor Gimse skole. Men grønnskolen sto i veien for en ny vei, og så brant den plutselig en dag. Ordføreren som like i forveien hadde sagt «Teinn ti skiten», angret nok litt, på ordene som lett kunne blitt misforstått som en oppfordring til å ta fram fyrstikkene.