Av Astrid Grendstad, biolog og vara i bystyret i Trondheim (Ap)

Daglig er det nyhetsoppslag i distriktets aviser og media om dyr som avlives i hagene til folk. Nå har dyra startet sitt vårtrekk, noe som skyldes at hodyra nå har foster som trenger næring. Derfor oppsøker de hager, og krysser veier. Vi må tilpasse oss dyras levesett i stedet for at rifla benyttes. Eller at de blir påkjørt, de fleste økologiske korridorer i distriktet er skiltet. Pluss vi kan gjøre enda mer for å tilpasse oss dyras naturlige levemåte. Dermed spares flere skattekroner, som i stedet kan brukes på barn og unge.

Vi ser bilder av skutte elger i hager, av påkjørte halvdøde rådyr, og leser om rever som roter i søppel og gauper rapporteres observert. Dette er naturlig på denne tiden av året, og særlig når det er mye snø i utmarka, slik som denne vinteren og våren. Dyra er nå på sitt svakeste, og fettlaget er nesten nå borte. Hodyra hos hjorteviltet bærer på foster, som nå har begynt å vokse. Elgen har forsinket innplanting av zygoten, noe som betyr at utviklingen av fosteret stopper opp på et visst nivå av celledelingen og går inn i en slags dvale. Implantasjonen skjer ikke før omkring siste uka av november ført på desember. Altså zygoten fester seg til livmorveggen. En ypperlig tilpassing til livet så langt nord. På denne måten kan elgkua finne nok næring, da hun trenger det mest. Det er fra denne tiden og utover.

foto
– Elg, hjort og rådyr oppsøker våre hager og nærmiljø. Helt ved husveggen kan de finne små grønne grasstrå eller spirer av urter. Eller barflekker med grønne spirer, skriver Astrid Grendstad. På Gimse er det ofte rådyrbesøk på denne tida av året, her for noen dager sider under fuglematen. Foto: Liv Helen Vaagland

Derfor oppsøker elgen, hjort og rådyr, våre hager og nærmiljø. Helt ved husveggen kan de finne små grønne grasstrå eller spirer av urter. Eller barflekker med grønne spirer. Busker med spirer liker de også å beite på. Ja, og de har behov for en enorm mengde mat per døgn i denne tiden. Dette er naturlig, og om vi mennesker forstår dette, så skjønner vi at det er derfor dyra nå oppsøker disse områdene. Det er jo langs med fjorden og kysten snøen tiner først. Dette kalles for vårtrekket. Etter hvert som snøen smelter høyere opp fra havet, så vil dyra flytte etter. Dermed er faren over for de fleste tettbygde strøk for en periode.

Folk må tilpasse seg dyra på en bedre måte, når vi har en naturkrise i verden. Vi må vente i det lengste med å varsle politi og viltnemnd, for å hindre avliving av dyra. Det er ikke særlig etisk og moralsk riktig at det første vi gjør er å drepe de med en rifle. Vi må forsøke mer harmløse metoder først, om det er særs plagsomme dyr. I år har vi også en ekstraordinær situasjon med tanke på snømengdene for dyra, og at de da forsøker å finne mat i hager og der folk bor er naturlig. Tross alt er det jo litt spennende å ha dyra i sin egen hage også. Men en må holde hundene i bånd, ikke provosere hjorteviltet og gå rundt dem. Som oftest lar de seg lett skremme om du roper til dem. Vanligvis lusker de rolig bort når de har spist og tatt seg en hvil, til neste plass de kan finne mat.

Kjører en bil, så vis ekstra vaktsomhet der skilt forteller om kryssing av vilt. Det er vårtrekk nå, og mange dyr forflytter seg på jakt etter mat. Eller de kan ha rev eller gaupe etter seg, som også er på søken etter mat. Derfor vær mer aktsom når du ferdes i trafikken på denne tiden av året. Da sparer vi dyreliv, og vi tar naturkrisen på alvor.

Altså vi må tilpasse oss dyrs atferd, da vi har valgt å bosette oss der dyra har sine trekkruter og habitat. Det er gjort flere studier som bekrefter at trekkruter til hjortevilt, og andre dyr som igjen lever av dem, er like gamle som da isen trakk seg tilbake. Dette lagres i dyras gener, og de fortsetter derfor å benytte de samme trekkrutene og områdene. Eier av vei kunne ha vært flinkere med å sette om skilt der det er mye benyttete trekkruter. Nye veier endret metoden for beregning når skilt skulle settes opp for noen år siden. Det førte til at færre trekkruter ble varslet med skilt. Noe som høres svært lite bærekraftig ut, alt med vi har naturkrise.

Hva gjør viltpatruljen i Trondheim kommune med viltet som blir skutt i hagene? En stor elgokse som blir skutt, så er det sløsing med ressurser om kjøttet blir kasta. Et dyr som går rolig omkring, er det ingenting galt med. Aller helst skulle ikke dyrene blitt avlivet i det hele tatt. Det skytes opptil 4 elger hver dag, og minst ett rådyr. Norge hadde verdens beste viltlov, men den er sammenrotet med Lov om naturmangfold i ett ubrukelig rot. Dette ble endret av siste regjering, nå må dagens regjering ta tak i dette.  Avtaler med slakteri som kan ta seg av slaktet må på plass. Maten trenger vi nå med en verden i krise, også til våre egne fattige.

Ordene kommer fra en forfatter som har våknet til sovende elg utenfor ytterdøra, slik at den ikke gikk opp. Det var elghår som var synlige i dørsprekka. En annen gang sto gaupa med framlabbene i vinduskarmen en vinternatt, på jakt etter katta som kom forskremt inn på dyna. Men det ble ikke varslet politi eller viltnemnd om dette, det var bare å rope noen ganger, så forsvant dyra. Som barn hadde vi 2 km å gå til skolebussen, og de første 500 meterne var en mørk gårdsvei med skog på hver side. Det var ikke trivelig å gå der syv år gammel, og elgen lå nedsnødd i veien. Men vi lærte oss å gå rundt elgen, og slik rakk vi skolebussen. Derfor er tilpassing mulig, fremfor å lade rifla som oftest.