Utdanningsforbundets medlemmer registrerer at politikerne i Melhus kommune slår seg på brystet og skryter av seg selv for vedtaket om gratis skolemat i ungdomsskolen. Vi som jobber i skole og barnehage lurer på når dere har tenkt å spørre oss som er «ute på golvet» om hva som virkelig trengs, og hva vi ser er nødvendig. Vi ser daglig behovet for økt bemanning, avsatt pott til læremidler, midler til at vi skal klare å oppfylle de lovpålagte oppgavene vi har hver dag. Hva om pengene til skolemat kunne vært brukt på noe av dette?

Under en demonstrasjon før et kommunestyremøte i september fikk Jørn Ove Moen (Ap) utdelt energipåfyll av (f.v.) Bente Estenstad, Gunhild Høvik og Hege Kolberg fra Utdanningsforbundet Melhus. Foto: Gunn Heidi Nakrem

Dere politikere har vært svært opptatt av de sårbare barna. Under pandemien, lærerstreiken og barnehagestreiken i høst var det disse barna dere var bekymret for. Lærerstreiken ble sågar avblåst med tvungen lønnsnemnd på grunn av at dere var urolige for barn og ungdoms psykiske helse. Vi kan fortelle dere noe: Disse barna og elevene er her nå også, og de har et like stort behov for tilrettelegging og daglig oppfølging. Dette krever ressurser og kompetanse. I tillegg skal vi tilrettelegge for hele barne- og elevgruppa. Alle har rett til tilpassa opplæring. Det som skjer når bemanninga er lav, og sykefraværet er stort, er at timene som er avsatt til de sårbare barna, elever som trenger ekstra oppfølging, må brukes inn i ordinær drift. Dersom vi hadde hatt økt grunnbemanning i skole og barnehage kunne vi unngått dette, og kanskje ville det hatt en positiv innvirkning på sykefraværet også.

Vi lærere er en ydmyk yrkesgruppe, vi innser at det er ikke alle oppgaver vi har kompetanse på. Vi trenger flere yrkesgrupper inn i skolen slik at vi kan utføre kjerneoppgavene våre. Helsesykepleier er en ressurs som er kjærkommen inn i skolen, men behovet er større enn ressursen.

I flere år har politikere i Melhus brukt ostehøvelprinsippet på oppvekstsektoren. Vi har tatt nedskjæringer hvert år. Dette kjennes på kroppen. Vi kjenner at vi blir uvel når vi nok en gang opplever at vi ikke blir hørt. Den dagen dere politikere vedtar noe som kommer barn, elever og lærere i skole og barnehage til gode, skal vi skryte og dele på sosiale medier slik dere gjør. Akkurat nå ser vi ingen grunn til å heise flagget!

Lærer ved Brekkåsen skole, Kristin Eggen Vårvik har skrevet et lite dikt om hvordan det kjennes:

Dikt skrevet av lærer ved Brekkåsen skole, Kristin Eggen Vårvik.