En takk til AUF - nå skal vi stå sammen med dere!

Takk til alle de som har fortalt, forklart og satt fokus på nødvendigheten av at samfunnet vårt endelig skal ta et oppgjør med berøringsangsten etter 22. juli.

Det er viktig å lære den yngre generasjon om 22. juli, men minst like viktig å minne den eldre generasjon om det, mener Maren Grøthe.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Skrevet av Maren Grøthe, utvalgsleder for helse, oppvekst og kultur i Melhus og Senterungdom

Jeg var akkurat fylt 10 år den 22. juli 2011, og husker ikke så mye fra denne dagen. Jeg husker de alvorlige ansiktsuttrykkene til mamma og pappa der de satt klistret til tv-skjermen, og de brutale bildene jeg så i avisa dagene etterpå. Idet jeg har blitt eldre har jeg reflektert over angrepet mer og mer. Likevel må jeg innrømme at jeg har distansert meg fra det, fordi det å ta innover seg brutaliteten i det hele har vært vanskelig.

Brutaliteten i at det var en terroraksjon og et angrep som drepte 69 ungdommer på Utøya, kun fordi de var medlem i AUF. Engasjerte ungdommer, som bare hadde et ønske om å reise på sommerleir for å treffe venner og snakke om saker de brydde seg om. Akkurat slik jeg selv også gjør nå hver eneste sommer i et annet ungdomsparti.

Men det er nettopp dette som også er så skummelt. Brutaliteten i det hele gjør det så vondt for oss å forstå: vi tør ikke å prate om hva som faktisk skjedde. Vi er så redd for å trå feil i samtalene, at vi glemmer at en tilsynelatende vanlig, hvit norsk mann skjøt barn for det de trodde på. For konsekvensen er at vi melder oss ut av det kollektive ansvaret vi har for å motarbeide de høyreekstremistiske holdningene som motiverte det hele.

Derfor vil jeg rette en takk til AUF, til alle de pårørende og alle de andre som denne våren har stått frem. Alle de som har fortalt, forklart og satt fokus på nødvendigheten av at samfunnet vårt endelig skal ta et oppgjør med berøringsangsten etter 22. juli. Dag etter dag, i avis etter avis og i markering etter markering.

Nå er det på tide at vi alle står sammen med AUF om dette opplysningsarbeidet i årene fremover. Dagens ungdomsskoleelever var kun et par år gamle i 2011. De husker ikke redselen og brutaliteten, og heller ikke rosetogene og den kollektive sorgen vi sto i sammen på den tiden. Desto mer nødvendig blir det at hver og en av oss tør å ta de vanskelige samtalene rundt middagsbordet, og at det får samtaleplass i klasserommene og sider i pensumbøkene.

Det er viktig å lære den yngre generasjon om 22. juli, men minst like viktig å minne den eldre generasjon om det. Vi, et kollektivt vi, må svare opp de voksne som støtter opp om tankegodset til terroristen. De finnes i kommentarfelt, i innlegg på facebook og i samtaler rundt middagsbord. Det er ikke AUF alene som skal svare på alt.

Vi lovte hverandre "aldri mer 22.juli". Takk til AUF for at dere har minnet oss på hvor viktig dette arbeidet er de siste månedene, og de siste ti årene. Vi må legge ned en innsats for dette sammen som samfunn hver eneste dag.

Det er på tide at resten av oss tar ansvar – vi skal stå sammen med dere i kampen!