Frustrerte hjertesukk fra tre døtre, med en mor på Hølonda Helsehus

Hun som er godt og vel 82 år, har hun ikke tid til langvarige, «midlertidige» løsninger.

  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Frustrerte hjertesukk fra søstrene Selnes

Mamma'n vår går i sitt 83. år, hun er dement og bor på Hølonda Helsehus på Korsvegen. Her har hun stortrivdes fra første stund, både sammen med øvrige beboere og et fantastisk personale. Rommet hennes innreda vi med tilpassede møbler, gardiner, bilder og annen pynt som mamma liker godt. Dette har vært mammas hjem siden midten av november 2019, og slik trodde vi det skulle være. Året 2020 fikk vi ikke sett mamma så mye som vi ønsket, vi fikk heller ikke ha nærkontakt med henne og klemme henne som vi er vant til. Takket være det supre personalet på avdelingen hennes, gikk det likevel greit, selv om det var en tung periode for både henne og oss.


Foreslår å legge ned sykehjemsplasser

Konsulentfirmaet mener det er vanskelig å skaffe nok sykepleiere til å opprettholde sykehjemsplasser på Hølonda.


Vi gleda oss til våren, nå når mamma var fullvaksinert og vi kunne komme inn på avdelinga igjen. Det ble en kortvarig glede. Tirsdag 20. april kom det telefon fra mammas avdeling, med beskjed om at hun nå ville bli flytta på tomannsrom. Alle hennes personlige eiendeler, utenom klær, toalettsaker o.l., måtte vi hente så snart som mulig, for mamma måtte ut av sitt rom og flyttes til en annen avdeling allerede samme dag eller dagen etter. Her snakker vi altså om sykehjemmet som Melhus kommunes innleide konsulenter for bare få måneder siden syntes det var greit å legge ned fordi det ikke er så stort behov for sykehjemsplasser!


Mamma ble flytta på tomannsrom dagen etter, inn til en enslig dame som ikke er dement. Vi pårørende får ikke komme på besøk på rommet siden de er to som bor der. Alle hennes møbler, gardiner, bilder m.m. var stabla inne på besøksrommet. Så de var det bare å ta med. Alt besøk må nå foregå på besøksrommet, som også fungerer som kontor og pauserom for ansatte. Eller vi kan ta henne med ut å gå tur, om det er vær til det.

Noen dager senere var det igjen fullt av møbler på besøksrommet, og vi spurte om det var flere som var plassert på tomannsrom. Vi fikk ikke svar på det, for de ansatte har ikke lov til å si noe om dette, men det er ikke så vanskelig å forstå at her var det nok en beboer blitt flytta fra enerom til tomannsrom. Enda litt senere var det faktisk en person som bodde på besøksrommet da vi kom på besøk til mamma, så vi ble henvist til storstua, som vi vanligvis ikke får bruke. Det er mulig det bare var snakk om at personen bodde på besøksrommet en natt eller to, det vet vi ikke, men det sier ganske mye om kapasiteten i forhold til behovet! Mye tyder på at det nå er flere beboere på Helsehuset enn det har vært tidligere, men vi kan ikke se at bemanningen har økt!

Det å være på besøk hos mamma, har blitt en upersonlig opplevelse, og vi savner det å være "hjemme" hos mamma'n vår. Det er trist at det skal være sånn.


I følge Forskrift for sykehjem skal beboerne, evt pårørende og/eller oppnevnt verge, ha anledning til å uttale seg ved endringer i boformen. I hovedsak skal alle beboere ha enmannsrom, men tomannsrom kan innredes for ektefeller og evt. andre som ønsker å bo sammen. Beboerene skal kunne ha egne møbler og private gjenstander, og de skal fritt kunne motta besøk. Ikke noe av dette følges i dag av Hølonda Helsehus, ihvertfall ikke for en del av beboerne. Vi vil presisere at avgjørelsene om å plassere beboere på dobbeltrom ikke er gjort av Hølonda Helsehus, men Helse og velferd i Melhus kommune. Avgjørelsen om å plassere vår mamma på dobbeltrom med en annen dame, er altså tatt av mennesker som ikke jobber der til daglig og som ikke kjenner beboerne. Vi kjenner ikke til hvordan det er på de andre sykehjemmene i Melhus, men det er veldig rart hvis det kun er på Hølonda de sliter med kapasiteten, og da er det ikke helt godt å tenke på at på Buen står det faktisk en eller to tomme avdelinger som man ikke har råd til å åpne. Tanken har slått oss at presset på Hølonda øker for å gi enda en unnskyldnig for å etter hvert legge ned sykehjemmet.

Det er sagt at flyttingen av mamma til tomannsrom er en midlertidig løsning, men hvor lenge er midlertidig? Nå har det gått to måneder for mammas del, og for hun som er godt og vel 82 år, har hun ikke tid til langvarige, "midlertidige" løsninger. Å bli plassert på dobbeltrom er en uverdig løsning for en eldre dame, som akkurat nå ikke har noe hun kan kalle et hjem, annet enn et rom og en seng å sove i! Dette er absolutt ikke greit! Vi kjenner veldig på at dagens situasjon er mange steg tilbake i forhold til hvordan det skal være å bo på sykehjem i 2021, og nå føler vi virkelig at mamma er i oppbevaring på en gammeldags institusjon. Lurer veldig på om dere som har bestemt dette har godtatt det om det samme har skjedd med deres kjære?!


Og overskuddet Melhus kommune er så stolte og fornøyde med: Vi kan faktisk komme med noen tips til hva noe av det kan brukes til, hvis dere politikere ikke forstår det selv...


Vi vet alle at det er en eldreboom på vei, og vi lurer på hva slags plan Melhus har for den? Det eneste det skrives om og som man synes å være så fornøyd med, er å legge til rette for å bo i eget hjem til man er 100 år... Det er vel og bra for de som ønsker det og klarer det, men har man tenkt på hvor mange ensomme og utrygge som da blir sittende innestengt hjemme? Tviler sterkt på det, Melhus kommunes synes å tenke kun økonomi, ikke omsorg og trivsel! Og uansett, disse som nå så sårt trenger plassene på Hølonda Helsehus, kan faktisk ikke bo i eget hjem til de er 100 år. De trenger hjelp og omsorg, altså en sykehjemsplass. Noen trenger kanskje ikke den tradisjonelle sykehjemsplassen, men omsorg og hender har de behov for. Så hva er planen til dere som styrer med helse og omsorg i Melhus? Og dere politikere, har dere en plan her? Kan mamma og flere av hennes like, flytte tilbake til enmannsrom og få tilbake verdigheten med eget, privat område? Det er tross alt hjemmet hennes/deres det er snakk om her!


Vil vi finne oss i en slik behandling den dagen det blir vår tur til å trenge hjelp i hverdagen? Nei, det er vi helt sikre på at vi ikke vil. Men det ser ut til at vi synes det er greit at de som har vært med og bygd opp det vi nyter godt av i dag, ikke skal kunne ta det som en selvfølge at de skal få en verdig behandling den dagen de ikke lenger klarer å ta vare på seg selv.


Sykehjemsplasser på Hølonda? Skal vi ha det, eller bare ønsker vi det?

Vi ble altså ikke enig med Senterpartiet, Melhuslista, Høyre og Fremskrittspartiet. De ØNSKER. Vi SKAL.



Kjemper for sykehjemmet på Hølonda

Pårørende mener det blir et tap for bygda om sykehjemmet på Korsvegen forsvinner, og de mener kommunen burde gjøre mer for å rekruttere sykepleiere.