Fastlegeordningen i Melhus kommune

Det er ingen pasienter som mangler tilgang til helsetjenester i Melhus kommune.

Aslak Jaryd Johansen  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Skrevet av av Aslak Jaryd Johansen, kommuneoverlege Melhus kommune


Det har de siste månedene vært en del artikler og leserinnlegg i Trønderbladet angående situasjonen ved Gaula legesenter og fastlegesituasjonen i Melhus kommune generelt. Det er forståelig at folks helse og tilgang til helsetjenester skaper engasjement hos politikere, organisasjoner og befolkningen generelt. Jeg ønsker i det følgende å gi en så saklig og nøktern gjennomgang som mulig av forholdene i Melhus kommune.


- 3.814 innbyggere i Melhus er uten fastlege

Arbeiderpartiet er sterkt kritisk til at flertallsgruppa ikke tar nok tak i fastlegekrisen i Melhus.

 

Grunnleggende forutsetninger for fastlegekontorene

Fastlegeordningen ble innført i 2001 og ga alle som er bosatt i en norsk kommune rett til å ha en fastlege. I Norge har vi god legedekning med færre innbyggere per fastlege enn i de fleste andre land. Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen, og fastlegeordningen inngår i dette ansvaret.

Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter, men det er den enkelte kommune som må vurdere hvor mange leger og legekontor kommunens innbyggere trenger. Fastlegekontorene driftes ulikt og det er mange alternative løsninger for hvordan dette skal organiseres. I hovedsak skilles det mellom private legekontor og kommunalt drevne legekontor. De private legekontorene får tilskudd per pasient og hjemmel av kommunen til å kreve betaling fra staten og pasientene for den jobben som gjøres. Ved kommunale kontor, der legene får fastlønn, beholder gjerne kommunene selv betalingen fra staten og pasientene. Fastlegene får gjerne beholde statens bidrag og egenandelene fra pasientene ved legekontor som driftes av kommunen, men der legene ikke lønnes.

Ved Gaula legesenter har man hatt tre hjemler til å drive privat virksomhet som fastleger, og de har dermed hatt lov til å kreve betaling fra staten i form av refusjoner fra HELFO, i tillegg til at innehaverne av hjemlene har fått en fast sum hver måned for hver pasient som har stått på legens fastlegeliste.

Tilskuddet er i dag 577 kroner inntil 1000 innbyggere på listen og 499 kroner for hver innbygger etter dette antallet. Gaula legesenter har altså hatt ansvaret for å levere helsetjenester til en andel av kommunens innbyggere og for dette mottar legene basistilskudd og refusjoner fra staten, i tillegg til at de altså har hatt rett til å kreve egenandeler og betaling for forbruksmateriell fra pasientene.

Legesenteret er helt privat drevet og kommunen har i så måte ikke innsyn eller overoppsyn med legesenterets organisering. De står i utgangspunktet fritt til å inngå leieavtaler for kontoret, ansette hvilke helsesekretærer de vil, kjøpe utstyr eller bestemme hvilke dager de ulike legene skal være på kontoret. Legesenteret må riktignok levere forsvarlige helsetjenester og ha visse åpningstider, men de er ellers frie til å organisere driften slik de selv ønsker.

Tradisjonelt har det vært relativt gunstig å drive fastlegekontor, slik at fastlege har kunnet selge sine praksiser videre. Påtroppende leger har da betalt for utstyret på legekontorene og såkalt ”goodwill”. Goodwill representer muligheten til inntjening, kvaliteten på organiseringen av kontoret i form av for eksempel lave utgifter og dyktige ansatte, rutiner, samarbeidsavtaler, godt rykte hos pasientene og lignende.

Vansker med rekruttering av fastleger generelt

Fastlegeordningen nasjonalt er nå ansett for å være i en krise. Situasjonen er utfordrende for både fastlegene og kommunene, og mange kommuners innbyggere opplever allerede konsekvenser av dette. Fastlegeordningen er i utgangspunktet en vellykket ordning som sikrer lett tilgjengelige legetjenester og som pasientene er fornøyde med. Fastlegene er et lavterskeltilbud, og er veien inn til andre helsetjenester.

Finansiering og støtte rundt fastlegeordningen virker imidlertid ikke å ha fulgt utviklingen etter innføringen av ordningen. Fastlegene jobber i snitt 56 timer/ uke, som tilsvarer sju dagers arbeidsuke eller 150% stillingsbrøk. Gjennomsnittlig arbeidstidstimer hver uke for fastleger som går legevakt er 68,3 timer. En nylig undersøkelse fra Tromsø og en undersøkelse ved Fastlegeopprøret viser ganske så like tall på dette.

Bakgrunnen for krisen ser ut til å være manglende oppfølging av rammebetingelsene, mens arbeidsmengden og kompleksiteten i arbeidet har økt år for år, spesielt siden 2012 og Samhandlingsreformen. Arbeidsoppgavene er blitt svært mange og de er blitt mer komplekse. Samhandlingsreformen førte til stor oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og fastlegene, uten tilhørende økonomiske bevilgninger. Eldrebølgen som er på vei er også en viktig årsak. Finansieringen av fastlegeordningen er en statlig oppgave, men som ser ut til å ha vært lite prioritert de senere årene. Å jobbe som fastlege har nok et helt annet rykte i dag enn det hadde for noen år tilbake og dette påvirker trolig legenes valg av arbeidsplass.

Rekrutteringsvanskene ved Gaula legesenter

Utfordringene i fastlegeordningen har vært merkbare i mange kommuner lenge, men Melhus kommune merket nok ikke særlig til krisen før de siste tre-fire årene. Det tok lang tid å få solgt Dr Bjørn Reseke sin hjemmel og den senere tid har to hjemler ved Gaula legesenter vært utlyst henholdsvis fem og seks ganger. Disse skal snarlig lyses ut for sjette og sjuende gang.

Det er vanskelig å skulle si med sikkerhet hva som er årsaken til at leger ikke vil til Gaula legesenter, men det er trolig at den dårlige rekrutteringen til fastlegeordningen generelt spiller inn. I tillegg er det trolig lokale forhold ved legekontoret, uten at man med sikkerhet kan si hva som veier tyngst hos den enkelte lege. Det har vært kvalifiserte søkere til hjemlene, og høsten 2020 ble to leger tildelt hver sin hjemmel. Prosessen stoppet i forhandlingene med hjemmelshaverne, da de potensielle kjøperne heller ikke ønsket å la nemd sette prisen på hjemlene. Verdien på fastlegepraksiser er markedsstyrt, slik at tilbud og etterspørsel i stor grad påvirker prisene, og en del fastleger har dessverre lidd økonomiske tap etter å ha kjøpt hjemler som senere har sunket i verdi. Det å investere en større sum og kunne tenkes å tape deler av dette i tillegg, medvirker nok til at leger ikke ønsker å kjøpe hjemler, både nasjonalt og lokalt.

Melhus kommune sitt ansvar

Melhus kommune har ansvar for at helsetjenestene som ytes til kommunen sine innbyggere er forsvarlige og at alle kommunens innbyggere har tilgang til tjenestene. I hovedsak gir kommunelegen råd til kommunen om dette og er øverste medisinskfaglige instans. Jeg har derfor vært involvert i oppfølgingen av Gaula legesenter siden januar 2020 og er det fortsatt, etter kommunens ønske. Det har vært hyppig kontakt med Fylkeslegen, uavhengig av tilsynssaken som ble opprettet mot kommunen. Både før og etter denne saken har kommunen fulgt situasjonen ved legekontoret tett. Jeg er som kommuneoverlege fornøyd med tiltakene som er satt inn ved legekontoret og har inntrykk av at Fylkeslegen deler dette synet. Gjennom opprettelse av tilsynssak sikrer Fylkeslegen seg kontinuerlig innsyn i saken, slik at de kan følge med at det er forsvarlig oppfølging.

Selv om Gaula legesenter nå driftes i sin helhet av vikarer, er behandlingen som gis der godt innenfor det som anses som forsvarlig. Vikarene er dyktige leger med lang fartstid fra allmennpraksis, de er regelmessig på legekontoret og i stor grad tilby oppfølging også over tid, selv om det likevel selvsagt er et stykke fra den optimale fastlegeløsningen. Det er i dag ikke etterslep på blodprøvesvar ved legekontoret og det er heller ingen ventetid på å få time.

Det var i mai 2021 to ubesatte hjemler i Melhus, men nå har i tillegg Dr Eva Folstad sagt opp sin hjemmel fra juni 2021. Dette betyr at 2768 innbyggere i dag står på lister som driftes av vikarer. Det er lite kapasitet på listene der det er besatte hjemler og det indikerer en underkapasitet, jf. §6 i Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Dette kan innebære at innbyggerne ikke har en reell mulighet til fastlegebytte, hvilket også er bakgrunnen for at Melhus kommune nå er i gang med å lyse ut en ny hjemmel.

Slik det er i dag, er det ingen pasienter som mangler tilgang til helsetjenester i Melhus kommune, selv om det kan se slik ut om man sammenligner antallet innbyggere i kommunen med antallet på fastlegelistene. Det er svært vanlig at man har fastlege også i andre kommuner enn der man bor, for eksempel der man jobber. Det er ikke unaturlig at Melhus kommune, som har svært mange innbyggere som jobber utenfor kommunen, vil oppleve at en del innbyggere har sin fastlege der. Kommunen betaler også en sum svarende til basistilskuddet til disse pasientene til kommunen som sørger for fastlege til disse.

Melhus kommune har videre ansvar for å lyse ut de nå tre ledige hjemlene ved Gaula legesenter. I og med at alle hjemlene nå er ledige anses sjansen som større for at noen skal ønske å komme inn enn sjansen var for å finne leger til to av tre hjemler. Kommunen har lagt ekstra ressurser på bordet for å sikre at man når ut til alle aktuelle kandidater for disse hjemlene. Skulle man imidlertid ikke lykkes, kan kommunen bli nødt til å vurdere andre alternativer for drift, dersom dette anses mer attraktivt for legene.


Kommunen bortforklarer kritikk og innrømmer ikke feil

En ny fastlegestilling løser ikke problemet når ingen leger vil komme og arbeide i Melhus.



Melhus skal få ny fastlege: - Ingen vil ha det slik

Melhus kommune sliter tungt med å få søkere til Gaula legesenter der alle fastlegene har sluttet, og skal starte rekrutteringsprosess.