Slik vil Norge rasere naturen enda mer

Islendingene serverte skatteinnkreverne dårlig kjøtt. I Norge slipper vindbaronene unna med lommene fulle.

NVE mener det er behov for 38 TWh fra vindkraftproduksjon i Norge i 2040, noe som betyr en firedobling av all vindkraftutbygging som har skjedd til nå, mens EU skal doble produksjonen fra sol og vind i løpet av 10 år. Disse planene er dårlig nytt for naturen og berørte havområder, skriver Bernt Øien. Illustrasjonsfoto fra Florø: Tore Meek, NTB scanpix  Foto: Tore Meek, NTB scanpix

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Kronikk skrevet av Bernt Øien

Islendingene har fisket håkjerring siden 1400 tallet. De brukte leveren som ga energi til lys gjennom saktebrennende olje. Fakta er at det ferske kjøttet er full av ammoniakk og farlig å spise. Ved en tilfeldighet ble rester av kjøtt fra håkjerring funnet delvis nedgravd, og en bonde hengte en bit av dette til tørk. Ingen torde spise av kjøttet.

Men så bød det seg en anledning ved å servere kjøtt til skatteinnkrevere på Island i 1601. Disse gjorde krav på kost og losji hos bøndene. Skattekreverne overlevde og fermentert håkjerring betraktes i dag som eksentrisk mat på Island. Det er fakta.


- Vi ødelegger den stadig raskere

Naturen vårt eneste hjem:

 

Et dynamisk partnerskap mellom offentlig og privat sektor i energipolitikken har ført til pantsetting av norsk natur. Et eksempel er Buheii vindkraftverk i Kvinesdal som er pantsatt for 385 000 000 euro i franske Credit Agricole.

For å få fart på vindkraftutbyggingen har noen på toppen i NHO og LO tatt initiativ til en ny industri- og energiplattform. Forslaget har allerede skapt rabalder både i LO, Miljøbevegelsen og Frp. Forslaget fører til økte strømpriser og er en krigserklæring mot naturen, det økologiske mangfoldet og samene som urfolk. Ingen klima-, naturvernorganisasjoner, lag og foreninger er blitt rådspurt. Altså «god natt» før forslaget er framlagt.


Strømprisen danker ut korona

Det som betyr noe for strømprisen til husstandene er Norges eksport av strøm til kontinentet.

 

Raljering over begrepet «vindbaroner» samtidig som en legger seg nesegrus i støvet i beundring over vindkraftens fortreffelighet gir grunn til refleksjon fordi vindkraftselskapene setter naturverdier i null.

Et annet forhold er skatteleggingen av vindkraft. Tax Justice Network Norge rapporterer at 7 av de 10 største eierselskapene i norsk vindkraft finansieres gjennom skatteparadis.

Andelen av vindkraftproduksjonen som eies og drives herfra er 42 prosent. Norge tappes årlig for rundt 8 prosent av skatteinntektene vi som fellesskap skulle hatt fra vindkraftproduksjonen. Rapporten «Vindkraftens skyggesider» er grell lesning og en bør ha spypose i beredskap når avsnittene om skattelegging og risiko for overskuddsflytting leses. Det hele er blitt så forkvaklet som det kan bli når naboer til Måkaknuten Vindkraftverk tilbys 90000 kroner årlig for å utholde ulovlig støy i 25 år med NVEs velsignelse.


Norge er blitt en provins, men ikke under Danmark denne gang

Vi ligger ikke lenger under danskene, men nå fungerer vi som en koloni som forsyner Tyskland med billig energi, mener Bernt Øien.

 

«Du ska itte trø i graset» har en dypere mening. Vi mennesker er avhengig av rent vann, gammel skog og urørt habitat. Selv Nasjonalikonet Stadt står nå for tur til å bli nedbygd til vindkraft. Den trygge skogen, fjellet og kystheia er blitt spekulasjonsobjekt fordi myndighetene mangler ydmykhet til urørt natur og kultur.

Rapportene fra FNs klimapanel IPCC betraktes som udiskutable «fakta». IPCC et barn av den svenske klimaforskeren Bert Bolin som skrev:” Ettersom IPCC er et mellom-regjeringsorgan, skal gjennomgangen av IPCC-dokumenter innebære en granskning både fra forskere og regjeringer”. Politikerne utnevner forskere til IPCC, mens byråkrater skriver «Summary for Policy Makers».


Kronikk

At Norge skal være "Europas batteri" en bløff

Ragnarok er business smidd på redselen for global oppvarming .

 

Slik kom sammenblandingen av forskning og politikk inn i klimasaken. IPCC er ingen forskningsinstitusjon, men en demokratisk organisasjon bestående av 196 land. Det er en fare for at med så mange medlemsland kan personer med lavt kvalifiseringsnivå gjøre feilaktige konklusjoner som akklameres ukritisk, et forhold som psykologene kaller Dunning-Krüger effekten.  

Norge har 53 vindkraftverk med 1165 turbiner. I dag vet ingen hva det vil koste å fjerne kraftverkene og reparere naturinngrepene. NVE mener det er behov for 38 TWh fra vindkraftproduksjon i Norge i 2040, noe som betyr en firedobling av all vindkraftutbygging som har skjedd til nå, mens EU skal doble produksjonen fra sol og vind i løpet av 10 år. Disse planene er dårlig nytt for naturen og berørte havområder.

Christoph Zipf i WindEurope  mener EU må sette en referanseindeks i vindkraftutbygginger som landene i Europa må følge. Ressurskolonien Norge var de som bygde ut mest landbasert vindkraft i Europa i fjor (Kilde: Wind Europe). Brüssels mål om en samordnet kraftpris over hele EU er på vei til å lykkes.

Vi er i mai og strømprisen har ligget tidvis er tett oppunder en krone pr. kilowattime. Strømprisen blir dermed rundt 2-3 kroner for husstander når moms og avgifter legges til. Dette er drevet fram av økonomiske interesser, og blir bare verre om det ikke tas politisk grep.

Vindkraftutbygging i Norge har å gjøre med bakteppet Energiewende og Tysklands støtte til Russland for å få bygget gassledningen North Stream 2. Amerikanerne er villige til å bruke kraftige sanksjoner mot Tyskland hvis ledningen blir landet, og Angela Merkel må se seg om etter en ressurskoloni. Fjernt fra Stadtlandet og vindkraftmotstanden i Norge kanskje? Slett ikke, energiligningen med landbasert vindkraft som erstatning for kjernekraft, kull og gass går ikke opp.


Det kan se ut til at politikerne svelger et fremskrevet merbehov på 38 TWh vindkraft i Norge uten å diskutere om det er «fakta». At Norge går mot en ytterligere naturrasering som FNs naturpanel advarer mot, er i hvert fall fakta.