Om boligbygging på Løvset

Utbyggingsglade politikere er i ferd med å rasere en svært viktig del av kommunen
Meninger

Skrevet av Margrethe Stendahl

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg orker å bruke tid på å skrive dette, men som den samfunnsengasjerte personen jeg er så velger jeg å gjøre det.  Jeg er bekymret for at utbyggingsglade politikere er i ferd med å rasere en svært viktig del av kommunen, nemlig den sentrumsnære delen av Vassfjellet.

Dette er vår grønne lunge. Jeg får assosiasjoner til vindkraftutbygging og andre oppslag i media om ødeleggelse av skog og mark. Jeg ønsker at debatten kunne ha et dypere innhold enn antall boliger.

Den egentlige debatten bør omhandle i hvilken grad Melhus kommune ønsker å ødelegge naturlandskap for all framtid, eller for å snu det på hodet; i hvilken grad Melhus kommune ønsker å bevare denne delen av Vassfjellet.

Jeg innser at jeg beveger meg inn i en skreven tekst der begrepene naturlandskap, kulturlandskap, uberørt natur og «skog og mark» blir brukt litt om hverandre. På Løvset, i den nordlige delen av Vassfjellet som ligger overfor Melhus sentrum, har vi nok litt av alle disse ulike landskapstypene. Jeg ønsker ingen debatt om hva som er hva, jeg håper å få fram mitt hovedpoeng likevel.

 Vi som bor på Løvset, og spesielt vi som har bodd her noen år, er blitt vant til at det snakkes om utbygging her oppe. Det er ingen stor overraskelse at stadig nye ønsker å bygge hus her da utsikten er flott, solnedgangen nydelig og nærheten til marka en stor berikelse.

Jeg har forståelse for at det bygges på Løvset, og jeg har forståelse for at kommunen ønsker å legge til rette for boligbygging for familier. Kommunen trenger selvfølgelig skatteinntekter.

 I flere omganger har vi hatt mulighet til å uttale oss på nabovarsler og på foreslåtte prosjekter. Det ene prosjektet større og flottere enn det andre. Det som slår meg, er at det mangler en helhetlig plan. Utbyggere får komme med sitt prosjekt, og gjør det de kan for å skaffe seg veirett, vann og avløp, og presse så mange boligenheter som mulig inn i arealet.

Etter å ha sett høyde og omfang på hus som bygges, er det tydelig at det er frislipp når det gjelder type hus som settes opp. Når det for eksempel tar to år å sprenge ut en vei til et nytt boligfelt, ja da tenker jeg at det ikke er meningen at det skal bygges vei og hus akkurat her. Det kan heller ikke være meningen at det skal settes opp store murer når husene i utgangspunktet bygges på berg.

I Trønderbladet 19.06.20 ser vi på forsiden at det «Kan bli 256 nye boliger på Løvset de neste fire årene.» I artikkelen kan vi lese en oversikt over prosjektene som er planlagt og antall boliger som planlegges i de ulike prosjektene. Det bemerkes at antallet boliger kun er ei beregning, og ikke et eksakt antall. Det kan altså komme enda flere. Som det refereres til i artikkelen, og som formannskapet har føyd til i reguleringsplanforslaget, så er bekymringen at det er utfordringer å skaffe slukkevann ved en eventuell brann.

Dette er bekymringsfullt, men ikke overraskende. Som daglig bruker av Løvsetvegen vil jeg i tillegg påpeke at en brannbil kan komme til å ha vansker med å komme fram, særlig om den er så uheldig å møte på bussen. Løvsetvegen er smal og på ingen måte dimensjonert for den trafikken som finnes her allerede. Det skal bli spennende å se hvordan veien og trafikksituasjonen blir ved en ytterligere utbygging. Trafikksituasjonen på Løvset er delvis trafikkfarlig da nye veger er lagt til uten at det er tatt hensyn til de myke trafikantene. Det er manglende gangfelt, og gangfelt ender i ingenting.  

Barna på Løvset tilhører Høyeggen skolekrets. Høyeggen skole er fylt til randen og brakkeriggen vokser stadig i størrelse. Skolen er selvfølgelig intet argument i forhold til boligutbygging da det nå skal bygges ny skole på Gimse og skolegrensene naturlig nok vil bli endret. Nok barnehageplasser finnes sikkert også, selv om Løvset barnehage over år har hatt ventelister. På Løvset finnes ingen aktiviteter eller sosiale treffsteder for barn og unge, noe som er betenkelig, men det får vi snakke om senere. Bærekraftig utvikling er et mye brukt begrep. Kanskje er det feil av meg å benytte det, jeg vet ikke. Begrepet innebærer blant annet å ta vare på naturressurser til senere generasjoner. Jeg skulle likt å høre ungenes mening om hvordan de ønsker Løvset i framtida. Vi som er voksne nå har fått oppleve skog og mark i nabolaget, og vi vet viktigheten av å ha marka som nærmeste nabo. Ved å gi tillatelse til en ytterligere storstilt utbygging endres nordlige del av Vassfjellet til evig tid. Vi snakker altså ikke om «de neste fire årene», vi snakker om varige ødeleggelser av naturområdene. 

Folkehelseperspektivet forsvinner fort når det er snakk om utbygging og penger. Jeg forstår at en utbygging kan gi mange arbeidsoppdrag til (lokale?) bedrifter på kort sikt, og skatteinntekter til kommunen på lang sikt. Enkel tilgang til skog og mark er et viktig bidrag for bedre folkehelse. Jeg regner selvfølgelig med at tilgangen til marka bevares ved en ytterligere utbygging, men markagrensa flyttes mye lenger opp. Det vil si at for noen blir det for langt å komme seg inn i skogen, og det blir heller ikke det samme å måtte benytte bilen for å komme seg til skogs når man før enkelt kunne nå skogen med bena direkte hjemmefra. Her vil jeg også nevne Løvset barnehage som siden oppstarten har hatt lettvint og kort adgang til skogen. Det er allerede blitt lengre enn det var, og ved en ytterligere flytting av markagrensa vil det bli for langt å gå for de yngste barna. Jeg skulle ønske at slike verdier ble vektlagt i mye større grad enn hva kommunen signaliserer.

I Vassfjellet har vi bestander av elg, hjort, rådyr og selvfølgelig andre dyr som finnes i de norske skoger. Disse dyras områder er allerede blitt redusert og endret på grunn av utbygging som er gjennomført. Løvsetområdet er et viktig område for passasjen nord-sør for disse. Ved en videre utbygging bør det legges til rette for at dyr fortsatt kan leve side ved side med mennesker.    

Jeg frykter at toget allerede har gått. Løvset er blitt alt for populært til at noen kan stanse det som er i ferd med å skje her oppe. Jeg skulle ønske at politikerne så hvilke naturressurser som finnes her. Gammel skog, uberørt myr, blomster og bær, stier til rekreasjon og trening for å nevne noe. Områder der det er plass til både mennesker og dyr. Jeg skulle faktisk ønske at noen fant noen fredede arter, kanskje noen minner fra fortiden som gjorde det vanskelig å bygge ut ytterligere. Det blir vel med drømmen. 

Ved en videre utbygging skulle jeg ønske at politikere og andre som kan påvirke sluttresultatet, tenker seg om et par ganger før de ivrer etter å fatte beslutninger: Begrens antall boenheter, om det er plass til folkene her oppe så er det ikke plass til bilene. Lag en plan for hustyper, høyder og byggeskikk.

Det er lov å tenke at boligene skal passe inn i terrenget. Bygg hus videre nord/sør i den bredden som allerede eksisterer i boligfeltene, ikke bygg oppover/nedover. Da bevares passasjen for de større dyrene. Unngå større inngrep enn det som er strengt nødvendig. Lag en helhetlig plan som gjør at ting virker gjennomtenkt, ta styringa slik at utbyggere med dollartegn i panna ikke trenger å være så kreative.

Det er få, kanskje ingen, argumenter som kan hindre utbygging. Til og med jeg forstår det. Veier, skole, barnehage, vann og kloakk; alt dette kan det gjøres noe med. Da sitter vi igjen med hovedargumentet, som i stor grad handler om et verdivalg: Å velge å bevare (uberørt) natur til senere generasjoner. Eller å la det være.

Skulle politikere og andre beslutningstakere ønske seg en guidet tur i Løvsets skog og mark; si gjerne i fra. Det er noen av oss som kjenner marka som vår egen lomme.