Når skjønnheten og hensynet til de myke verdier ikke teller lenger

Om identitet og estetikk på Hovin

Brua som ble bygd på 1980-tallet, og det nye forslaget fra Nye Veier for motorvei på skrå gjennom Gaulfossgjelet, viser i sin gru at alle estetikkens verdier er forlatt.

Den estetiske tragedien for Gaulfossbruene skjedde på 1980-tallet da en ny bru for biltrafikken ble bygget side om side med den gamle brua i fossens øvre del, skriver innleggsforfatteren. Den gamle veibrua ble offisielt åpnet i 1922, og her ser du den nye veibrua bygd helt inntil.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Innlegg skrevet av "Observatøren"

Rundt 1920 ble det bygget en klassisk utseende steinbru i øvre del av Gaulfossen. Det var flere gode grunner til at den ble plassert der. Fast fjell på begge sider av elva som naturens eget fundament, og kortest mulig spenn for brua.

Likevel ble denne standardiserte bruløsningen av sin tid, med granittblokker som ytre, og betong som kjerne, det 3. lengste bruspennet av sitt slag i Norge.

Samme løsning ble benyttet da jernbanebrua ble bygget over Gaulfossens utløp. Granittblokk mot granittblokk med fundament på berg i klassisk aquadukt- eleganse, her over naturens dramatiske skjønnhet.

Jernbanebrua ble bygd først, og tatt i bruk i 1918. Bildet er altså tatt fra Gammel-lina mot slutten av Gaulfossen. 

 

Det hører med til denne mellomkrigshistorien at det lengste bruspennet av denne typen i Norge ble fredet av Riksantikvaren. Det må tilføyes at bruene over Gaulfossen virkelig ikke står tilbake for de to Skodjebruene som ble fredet.

Den estetiske tragedien for Gaulfossbruene skjedde på 1980-tallet da en ny bru for biltrafikken ble bygget side om side med den gamle brua i fossens øvre del.

Både byggingen av brua på 1980-tallet, og det nye forslaget fra Nye Veier for motorvei på skrå gjennom Gaulfossgjelet, viser i sin gru at alle estetikkens verdier er forlatt. Se bare på pilaren i 80-tallsbrua som ble plassert 1/3 ut i gammelbrua sitt åpne bruspenn, - for sikkert å spare noen kroner på stål og betong. For en skam.

Den gamle Gaulfossbrua. Bildet er tatt rundt 1922, cirka fra områder der Hovin skole er nå. Det er altså den gamle veibrua som på dette bildet er helt ny.   Foto: Arkivfoto

 

Læren om skjønnheten og hensynet til de myke verdier teller ikke når de lange linjer planlegges nå til dags. Ingeniørene og avgjørende myndigheter bærer tydeligvis ikke med seg lærdommen som en gang var så viktig i samfunnet vårt; estetikken, «Læren om skjønnheten». Hvor er hensynet til det vakre som gjør Hovin til noe for seg selv?

Jernbanebrua, her sees også den gamle vannledningen til Hovinåsen Vassverk, nå Nordre Hovin Vassverk. 70 abonnenter er fortsatt tilknyttet dette, elles er det vann fra Benna på Hovin.  Foto: Arkivfoto

 

Hovin har Gaulfossen med sine vakre verneverdige brukonstruksjoner i sitt unike topografiske miljø, samt bygdetunet som historien over bonde- og håndverkersamfunnet. Det er det som gir Hovin en vesentlig merverdi som sted og destinasjon.

Så får man kastet i fanget at Nye Veier skal sprenge vekk det høyeste bergpartiet i fossegjelet rett nedenfor bygdetunet, slik at en 23 meter bred motorvei, altså et gigantisk tak skal etableres over Gaulfossgjelet midt mellom de gamle broene. Igjen, for en skam. Det er mye mer enn hva som kan tåles. 



Betyr «god dialog» egentlig minst mulig medvirkning og innblanding?

Selvsagt skal vi ha en akseptabel veistandard her i kommunen. Men veien må tilpasses omgivelsene og landskapet, ikke omvendt.



- Er ikke fornøyd når vi ikke lykkes i dialogen med omgivelsene - Skal bli bedre på dialiog

Den nye linjen på strekningen E6 Gyllan-Kvål kan ha store positive effekter, mener utbyggingsdirektør i Nye Veier, Johan Arnt Vatnan. Men han er ikke fornøyd når Nye Veier ikke lykkes i dialogen med omgivelsene.