Eiendomsskatten bekrefter at kommunen ikke forvalter innbyggernes penger på en god måte

Det er effektivisering som fører til bedre velferdstjenester og arbeidsforhold for de ansatte, ikke eiendomsskatten, slik SV hevder.

Mange kommuner med lavere inntekt enn Melhus kommune klarer seg fint uten eiendomsskatt. De leverer verken færre eller dårligere tjenester, mener Hege Annette Olstad. Her er hun i sin økologiske hage, utenfor huset sitt på Melhus.  Foto: privat

Det bør bekymre de fleste om det er slik at kommunen støtt og stadig ser på hvordan man kan effektivisere, samtidig som de mener at det innebærer at de ansatte må løpe raskere.

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning


Innlegg skrevet av Hege Annette Olstad, Melhus Frp


Innlegget er et svar på et debattinnlegg skrevet av Anne Sørtømme (SV) og publisert i Trønderbladet 30. mars med overskriften "Goddag mann økseskaft fra Frp".

Eiendomsskatten utgjør svært lite av kommunens inntekter, men veldig mye for de som mottar regningen. Mest rammer den de som har minst, men det tar ikke eiendomsskatten hensyn til. SV hevder eiendomsskatten er nødvendig for å kunne tilby gode velferdstjenester som et «spleiselag». Man spleiser når det ikke finnes nok midler. Kommunen går med store overskudd hvert år. Det vises til rekordoverskudd både for 2019 og 2020. I tillegg har kommunen et effektiviseringspotensial på ca. 25 % innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg. Midlene finnes i aller høyeste grad, men det krever en innsats fra flertallspartiene Sp, H og Melhuslista, som forvalter innbyggernes penger.


Eiendomsskatten er politisk latskap, også i Melhus

Det er ingen automatikk i at et overskudd i en kommune handler om god kontroll og nøysomhet. Overskudd vitner ikke om god kontroll og nøysomhet, i alle fall ikke så lenge eiendomsskatten er med på å bidra til «rekordoverskudd».

 

En analyse utarbeidet av Senter for Økonomisk forskning (SØF) på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020, viser at Melhus kommune har et stort forbedringspotensial. Analysen viser at innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg har kommunen et effektiviseringspotensial på ca. 25 prosent målt opp mot den mest effektive kommunen. Analysen viser også at når det kommer til effektivitet blant de mellomstore kommunene i landet, havnet Melhus kommune i 2019 langt under Orkland kommune som ikke krever inn eiendomsskatt. Fra 2018 til 2019 gikk effektiviteten i Melhus kommunen ned, og det er ingen ting som tyder på at vi kommer bedre ut i 2020 eller i 2021 til tross for eiendomsskatten og store overskudd.

En analyse utarbeidet av Senter for Økonomisk forskning (SØF) i 2020, viser at når det kommer til effektivitet blant de mellomstore kommunene i landet, havnet Melhus kommune i 2019 langt under Orkland kommune som ikke krever inn eiendomsskatt, skriver innleggsforfatteren. Her er resultater 2019 for kommuner i samme kommunegruppe som Melhus, innen pleie og omsorg. Kilde: Senter for økonomisk forskning, 2020 

 

Om vi tar utgangspunkt i 2019 har Melhus kommune et effektiviseringspotensial på ca. 25 prosent innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg. På et generelt nivå har kommuner i Norge et effektiviseringspotensial på 12 prosent. Det tilsvarer vesentlig mer penger enn det kommunen krever inn i eiendomsskatt.


Det er vesensforskjell på en kommune og en bedrift

Når man snakker om overskudd i en offentlig økonomi, så er det et resultat av god kontroll og nettopp nøysom bruk.


Mange kommuner med lavere inntekt enn Melhus kommune klarer seg fint uten eiendomsskatt. De leverer verken færre eller dårligere tjenester. I disse kommunene er politikere opptatt av hvordan innbyggernes penger forvaltes. Dette ble også påpekt i tilsvar til Sørtømme (Melhus SV) i TB den 25. mars, men det ignoreres i hennes tilsvar i TB 30. mars. Istedenfor argumenterer hun for eiendomsskatten – som den eneste driveren for å levere gode kommunale tjenester. Hun begrunner det med hva kommuneøkonomi er, premisser for kommunal saksbehandling og andre administrative perspektiver. De menneskelige faktorene er helt glemt, både for de som jobber innen de kommunale tjenestene og innbyggerne som er avhengige av tjenestene. Dette er også tilfellet der Sørtømme kommer inn på effektivisering. Snakk om å ta uttrykket «goddag mann økseskaft» til nye høyder.


I sitt tilsvar hevder Sørtømme på den ene siden at Melhus kommune støtt og stadig ser på hvordan man kan effektivisere. På den andre siden hevder hun at effektivisering vil føre til at de ansatte må løpe raskere og at grenser må tøyes. En slik tolkning av begrepet effektivitet tyder på at SV ikke forstår hva begrepet betyr. Det bør bekymre de fleste om det er slik at kommunen støtt og stadig ser på hvordan man kan effektivisere, samtidig som de mener at det innebærer at de ansatte må løpe raskere.

Effektivisering er absolutt ikke slik Sørtømme beskriver i sitt tilsvar i TB 30. mars: at de ansatte på gulvet må løpe raskere og at grenser må tøyes. Effektivitet handler om å bruke minst mulig ressurser eller innsatsfaktorer for å oppnå et best mulig resultat. Effektivisering handler med andre ord om å jobbe smartere, og prosessen eller veien for å nå det målet handler om kostnadseffektivitet. Helt motsatt av det Sørtømme hevder, øker effektiviteten dersom kommunen oppnår høyere måloppnåelse med samme innsatsfaktor som før. Et annet alternativ er at man trenger mindre innsatsfaktorer for å nå samme mål som det man har i dag.

Konsekvensen av at kommunepolitikere ikke vet hva effektivitet betyr, er at de har begrenset kunnskap om hvordan effektivitet kan måles. Resultatet er at de vil fortsette å kreve innbyggerne for mer og mer eiendomsskatt, samtidig som de vil kreve mer og mer av de ansatte. Altså modellen flertallspartiene (Sp, H og Melhuslista) arbeider etter i dag. Her har politikerne i Melhus kommune en jobb å gjøre. Ikke bare for å avvikle den usosiale eiendomsskatten som rammer skjevt, men også for å bedre arbeidsdagen til de som jobber innen tjenestene kommunen skal levere. Det er kommunen sin plikt som arbeidsgiver å legge til rette for at ansatte kan jobbe smartere. Det er dette SV burde sette søkelys på istedenfor å bruke all sin tid i debatter på å gå til angrep på Frp.

Det er ikke sikkert at tilsvaret til Sørtømme i TB den 21. mars var ment som et angrep på private næringer, selv om flere opplevde det slik, men det er verdt å merke seg at bedrifter i kommunen med næringseiendom betaler den høyeste eiendomsskatt på 3,8 promille. En skatt SV kjemper for å beholde, til tross for rekordoverskudd år etter år og dårlig forvaltning av innbyggernes penger.

Sørtømme argumenterer også for eiendomsskatt og mot effektivisering med at «premissene for kostnader ved kommunal saksbehandling er lagt på høyere forvaltningsnivå enn kommunen selv», og at det er «lite en kommune alene kan gjøre for å kutte i byråkrati». Det er helt klart lagt noen føringer for kommuner, men her er også viljen til politikerne i kommunen en viktig faktor for kostnader. For i takt med premisser og byråkrati kommer godtgjørelser til kommunens politikere. Samtidig som disse bevilger seg selv mer og mer i godtgjørelser, kreves det inn skatt på folks boliger og næringseiendommer.

 I dag har kommunens Sp-ordfører en 100 prosent stillingsstørrelse hvor godtgjørelsen er satt lik stortingsrepresentantenes lønn på nesten en million kroner. Varaordføreren har i dag en 80 prosent stillingsstørrelse og en godtgjørelse på 92 prosent av stortingsrepresentantenes lønn i forhold til stillingsstørrelse.


Rekordoverskudd, men nevner ikke eiendomsskatten med et ord

År etter år går Melhus kommune med stort overskudd, og 2020 er intet unntak, hvor det vises til et rekordoverskudd på 58 millioner kroner. I dette beløpet ligger også eiendomsskatten kommunen har krevd inn i løpet av 2020.

 

Med en slik stillingsprosent og størrelse på godtgjørelsen til varaordføreren, betaler innbyggeren i Melhus kommune omtrent for to ordførere. Nå er det mulig kommunen trenger to ordførere, men det gir grunnlag for litt refleksjon. I tillegg kommer økte godtgjørelser både til gruppeledere og til de som sitter i formannskap i Melhus kommune. I dag er disse blant de best betalte i landet - de samme politikerne som til stadighet roper høyt om at kommunen trenger eiendomsskatten for å kunne levere gode velferdstjenester. Det minste de bør være i stand til er å sørge for effektivisering, slik at det ikke blir behov for den usosiale eiendomsskatten som går hardest utover dem som har aller minst. Skulle det mot formodning være slik at kommunen ikke leverer gode nok velferdstjenester uten eiendomsskatten, så skyldes det rett og slett at politikerne i kommunen ikke gjør en god nok jobb. Ikke fordi de ikke krever inn nok penger fra innbyggerne.