De fleste av oss var vel i sjokk

Steinar Nyland tar her et oppgjør med Melhus kommune som ville bygge Lena Park i Melhus sentrum. - Er så fri at jeg håper politikerne også har fått seg en liten «lærepenge», skriver han i denne kronikken.

- Vil rette en takk til både Statsforvalter, Husbank og ikke minst menneskerettighets-organisasjonen NFU både sentralt, men ikke minst regionalt og lokalt for at dere hjalp til å stoppe dette ødeleggende prosjektet i tide, sier Steinar Nyland i kronikken. Lena Park ble skrinlagt i desember 2020. Arkivfoto  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Skrevet av Steinar Nyland


Noen betraktninger rundt Ansvarsreformen og Lena Park

I 1982 satte Det norske Storting ned et offentlig utvalg for å gjennomføre en faglig gjennomgang av forholdene i HVPU (Helsevern for psykisk utviklingshemmede).

Årsakene til dette var sammensatt og mange, men en viktig årsak var at de store institusjonene vokste seg større og større, og levekårene til de mennesker som kom dit og bodde der, ble mer og mer problematiske.

Det er nok å nevne Trastad Gård i Kvæfjord i Troms, Halsetheimen i Klæbu i Sør-Trøndelag og Vestlandsheimen i Bergen, men det var flere.

Det såkalte Lossius-utvalget, oppkalt etter lederen i utvalget, lege og psykiater Ole Petter Lossius, ble oppnevnt to ganger og kom til samme konklusjon begge gangene.

Den siste og endelige innstillingen ble lagt fram i oktober 1985 og konkluderte med at livssituasjonen og levekårene for hovedpersonene i institusjonene var helt uakseptable, både medmenneskelig, sosialt og kulturelt sett. Utvalget drøftet mulige forbedringer og andre former for omsorg, men endte til slutt opp med enstemmig å foreslå og nedlegge HVPU.

I stortingsmelding nr. 67 (1986-87) fulgte Sosialdepartementet opp utvalgets innstilling.

Det ble foreslått at fra 1. januar 1990 skulle kommunene ha ansvaret for sitat: «å gi alle personer med utviklingshemming, også de som er i HVPU, tilbud på lik linje med andre».

Videre het det at man med tilbud mener «generelle og helsemessige tiltak og tjenester, tilbud om barnehage og fritidsheim, undervisning og bolig, avlastning og støttetiltak, fritids- og aktivitetstilbud m.m».

Lossius utvalgets innstilling ble vedtatt av et enstemmig Storting og godkjent i statsråd 4. mai 1990

Årsaken til dette var mange, men den viktigste intensjonen var at mennesker som var født med en utviklingshemming, uansett diagnose, skulle ut av de store institusjonene rundt omkring i landet, og ut til sin private bolig i sin hjemkommune, og motta hjelp derfra på lik linje med andre innbyggere.

Det skulle IKKE være noen særomsorg for gruppen kalt psykisk utviklingshemmede; alle skulle gis nødvendig bistand av sin hjemkommune, og motta hjelp derfra på lik linje med alle andre innbyggere i samfunnet, ut fra sine personlige behov, ønsker og evner.

Vel, HVPU ble nedlagt og Ansvarsreformen overtok, noe som gikk veldig bra – til å begynne med. Kommunene gjorde en god innsats med registrering og tilrettelegging og gjennomføring. Penger fulgte med og vi som jobbet, sammen med våre medmennesker, for at dette skulle bli bra, endret NFPU (Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede) til NFU. Denne endringen fra å være en foreldreorganisasjon til å bli til en organisasjon for interesserte og bli til en menneskerettighets-organisasjon, var en nødvendighet.

Siden har det oppstått mange problemer. En av årsakene til dette er at midlene som fulgte med reformen ble endret fra å være «øremerket» til formålet, til å bli en del av den store potten i den årlige tilføringen til kommunene, noe som for øvrig var et ønske fra kommunene selv.

Det har kommet mange offentlige presiseringer, utredninger, stortingsmeldinger, forskrifter og andre forordninger i kjølvannet av dette, for å presisere at kommunene til enhver tid har fått de pengene de har krav på ut fra innrapporteringen om hvor mange mennesker de har i kommunen, med de forskjellige diagnoser. Dette har de selv ansvaret for. Det ser ikke ut til at kommunen har tatt innover seg dette. Det er så altfor lett å bruke de pengene som var/er ment å dekke ansvarsreformens behov på andre områder når øremerkingen har falt bort.

Det siste som har kommet for å likestille og presisere alle menneskers rettigheter, er FN-konvensjonen for mennesker med spesielle behov. Denne konvensjonen er både underskrevet og ratifisert av norske myndigheter, men oppsiktsvekkende nok, IKKE tatt inn i norsk lov.  Andre land «som vi liker å sammenligne oss med», har gjort dette for lenge siden (ref. det som skjedde i Stortinget like før påske).

Her i Melhus har vi klart å gjennomføre reformen noenlunde, selv om det også her er mange ting som enda ikke er i henhold til de lover, forskrifter og rettigheter som allerede er gjeldende.

En lang innledning dette; men dette er viktig når man ser det i lys av det som skjedde da Melhus kommune skulle skaffe plass til flere mennesker som også har krav på de rettigheter som tilkommer dem i henhold til Ansvarsreformen og de lover og rettigheter som kom på plass i den forbindelse, og i etterkant.

Lena Park

Det er mange typer personer som opp gjennom årene har ledet arbeidet for å gjennomføre de tiltak som Ansvarsreformen la opp til, i Melhus kommune. De fleste har gjort en grei jobb etter beste evne og ut fra sine forutsetninger.

Vi har tidligere godtatt, mer eller mindre frivillig, at så mange som 8 personer kunne bo under samme «regime», riktignok med 4 personer i hvert hus i egne leiligheter, selv om det også er drøyt mange, etter anbefalinger fra forskjellige fagpersoner og faginstanser.

Slik tenkte arkitektkontoret Vis-a-vis at Lena Park kan utformes. Det skulle bli et kombinert leilighets- og næringsbygg.  Foto: Arkitekten

 

Men så: Høsten 2019 kom det som «lyn fra klar himmel» innkalling til et møte for foresatte angående bygging av en stor institusjon for utviklingshemmede i Melhus sentrum. Riktignok skulle det være plass til andre beboere og aktiviteter i dette to etasjer høye komplekset, men det som vi hadde å forholde oss til var: en samling av 16 mennesker med utviklingshemming i ett og samme bygg, altså en ren institusjon.


Forsvarer samling av beboere i Lena Park

Kommunalsjef mener det beste er å samle utviklingshemmede i et stort bygg for å kunne rekruttere fagpersonell.


Administrasjonen i Melhus kommune stilte opp med ferdige planer og hadde med seg en arkitekt fra et innleid arkitektfirma, der prosjektet var detaljert «tegnet og fortalt». Det ble riktignok fortalt oss at vi kunne komme med forslag til endringer.

I tillegg ble vi fortalt at; «de» hadde vært på reise sør i Norge og sett på mange veldig flotte løsninger.


Tror Lena Park kan bli bra

Samling av bofellesskap i et stort bygg i Melhus sentrum har skapt uro.


Allerede da vi hørte hvilke steder de hadde vært og hvilke «flotte løsninger» de siktet til, kom det innsigelser. Men mest av alt var vel de fleste av oss i sjokk. Det føltes som om det mange av oss hadde jobbet for, sammen med våre medmennesker med utviklingshemming var i ferd med å falle i grus.


Vil ikke ha bygging av Lena Park i all hast

Opposisjonen etterlyser bedre involvering av berørte grupper når Melhus kommune skal bygge til flere tiltalls millioner.


Her var det ikke en vei mot et bedre liv, men tvert imot et prosjekt der menneskeverdet ikke satt i førersetet. Det ble stilt konkrete spørsmål om hvorfor foresatte ikke hadde blitt invitert med helt fra starten. Dette ble selvfølgelig «sterkt beklaget». Vi skjønte med en gang at det kunne bli en ny stor jobb å hindre at våre medmennesker skulle havne på institusjon på ny.


Kontrollutvalget reagerer på behandling av Lena Park

Reglene for god saksbehandling er ikke oppfylt ifølge kontrollutvalget som vil ha saken til fylkesmannen.


Undertegnede, med flere, synes det er sterkt kritikkverdig at den kommunale administrasjon ikke hadde tatt dette prosjektet korrekt tjenesteveg, (gjennom politikerne), og kontaktet fagpersoner de har innen egen kommune på et tidlig tidspunkt, slik at prosjektet kunne blitt stoppet og kursen endret før store pengesummer ble brukt.


- Lena Park vil føre til at Melhus kommune bryter menneskerettighetene

Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) i Trøndelag mener at samling av utviklingshemmede i Lena Park er uforsvarlig.


En forutsetning for å kunne bekle en administrativ stilling som har med mennesker å gjøre må, etter mitt syn, være at disse personer kan de lover, regler og rettigheter som gjelder tiltak for mennesker med utviklingshemming.


Lena park - et bra og viktig prosjekt for både brukere og ansatte

Lena Park vil bli en helt annen verden, sammenlignet med de bofellesskapene vi har i dag.


Det er minst to personer i Melhus kommune som har stor erfaring gjennom virksomhet innen NFU både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å bli kontaktet på et tidlig tidspunkt for å kunne rådgi, ble vi avspist med en foresatte-representant i utvalget. Det ble gitt få muligheter til å fremme sitt syn etter å ha blitt oppnevnt, da saken stort sett ble behandlet på de kommunale kontor. Følte det mer som et «spill for galleriet»


Prøver å tegne et rosenrødt bilde av en institusjonslignende bygning

Lena Park strider mot alle faglige råd og nasjonale føringer, mener Hege Skaget, leder NFU Melhus og Skaun lokallag.


Det hele ble, som nevnt, fullstendig uforståelig da det kom fram at prosjektet ikke var politisk behandlet, og flere av politikerne fortalte selv, at denne saken visst de ingen ting om.


Krever folkemøte før dette skal bygges

Arbeiderpartiet er svært betenkt når det gjelder boligkomplekset for utviklingshemmede, og vil ha folkemøte først.


Så kom koronakrisen, nedstenging og andre forviklinger.

I den perioden, og kanskje litt før, ble det «kjempet fram» en politisk godkjenning, og i tillegg ble byggeprosjektet endret til tre etasjer, uten at en av foresatte representantene i Rådhusvegen bofellesskap fikk høre ett ord, men leste det i lokalavisen, etter hvert. Kanskje ingen av de valgte representantene fikk vite noe?


Avviste lovlighetskontroll for Lena Park

Flertallsgruppa mener det er gitt god nok orientering om det kommende boligprosjektet for utviklingshemmede.


Heldigvis så har vi folk, både hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og hos Den norske Stats Husbank, som har lest og satt seg inn i lover, forskrifter og anbefalinger som forefinnes fra den tiden HVPU ble lagt ned, Ansvarsreformen ble gjeldende, og fram til i dag.


Skrinlegger Lena Park for utviklingshemmede

Husbanken har avslått å gi støtte til Melhus kommunes byggeprosjekt til 123 millioner kroner, og rådmannen stopper prosjektet.


Vil rette en takk til både Statsforvalter, Husbank og ikke minst menneskerettighets-organisasjonen NFU både sentralt, men ikke minst regionalt og lokalt for at dere hjalp til å stoppe dette ødeleggende prosjektet i tide, selv om en lokal tidligere politiker hevdet at NFU ville sende «de utviklingshemmede» inn i en vanlig boligblokk. Det er jeg absolutt sikker på at ikke er tilfelle, men kanskje heller ingen stor katastrofe om enkeltindivider kunne tenke seg det? Vi har da selvbestemmelse her i landet.

Så: Det kunne vært gjort veldig mye og godt vedlikeholdsarbeid på allerede eksisterende bygningsmasse, for de pengene som ble «svidd av» FØR prosjektet kom til politisk behandling. Dette er det et stort behov for.

Håper ingen blir fristet til å sette i gang et tilsvarende prosjekt uten å sette seg inn i lovverk, forskrifter og anbefalinger fra fagfolk, og ikke minst; før det er fremmet politisk, og før pårørende er kontaktet og tatt med på råd.

Er så fri at jeg håper politikerne også har fått seg en liten «lærepenge».

Til slutt: Jeg synes engang å ha lest et sted, fritt sitert, at: «Den Herren giver makt giver han også visdom og forstand!».

Vel; er ikke så sikker på at dette stemmer bestandig!


Pårørende er skuffet etter at Lena Park ble skrinlagt

Dagens bofellesskap for utviklingshemmede er ikke tilfredsstillende, og pårørende forventer at politikerne tar tak i situasjonen.