Midtre Gauldal - kommunen for næringsdrivende?

I disse dager satses det stort på vekst og utvikling av næringslivet i kommunen vår, forstår jeg. Nå skal jeg fortelle om min opplevelse med å drive bedrift her på Støren.

Kjære kommunen min, ta dette som et konstruktivt innspill, skriver Heidi Løkken. I innlegget forteller hun om sin opplevelse med å drive bedrift på Støren.  Foto: privat

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Innlegg skrevet av Heidi Løkken, frilansjournalist og grunnlegger av Skapermot – Modig formidling

I disse dager satses det stort på vekst og utvikling av næringslivet i kommunen vår, forstår jeg. Hvis man skal tro det som står i avisen. Som eier og driver av en liten bedrift skulle jeg da vært svært fornøyd. I alle fall hvis det er samsvar mellom det som blir sagt, og det som faktisk skjer.

Les komunedirektørens svar: Midtre Gauldal – vil bli en enda bedre vertskommune for næringsutvikling

Nå skal jeg fortelle om min opplevelse med å drive bedrift her på Støren. Jeg skal fortelle hvordan jeg har opplevd å prøve å få rådgivning og støtte til å drive og utvikle bedriften min. Og det å starte opp et kontorfellesskap.

I 2019 var jeg med på å starte Energiloftet på toppen av Størensenteret. Ønsket var å legge til rette for at selvstendig næringsdrivende skulle få et miljø hvor vi kunne trives og utvikle oss i kommunesenteret vårt. Jeg tror vel vi kan være enige om at dette har manglet på Støren.


- Skal vi lykkes, håper jeg innbyggere og næringsliv engasjerer seg

Midtre Gauldal kommune arbeider nå på flere områder for å styrke framtidige utviklingsmuligheter for samfunns- og næringslivet i kommunen.


I oppstartsfasen ønsket vi informasjon om hvilke ting vi kunne søke om støtte til, og generell rådgivning fra kommunen. Men etter å i lengre tid ha forsøkt å få tak i kommunens næringsrådgiver uten å lykkes, orket vi rett og slett ikke bruke mer tid på å finne ut av det, og ga opp.

Vi ble også forespeilet at de skulle komme til oss fra kommunen allerede neste uke og snakke med oss om planene våre, slik at vi kunne ha et fruktbart samarbeid. «Nå kommer det til å skje ting!» tenkte jeg. Her var det jo virkelig engasjement fra kommunens side!  Foto: Simen Meisdal

 

I 2020 tok jeg et avgjørende valg for bedriften min: Etter 15 år som selvstendig næringsdrivende frilansjournalist ville jeg legge om driften fullstendig. Sviktende marked og dårligere vilkår for frilansere var blant annet utløsende. Men også et ønske om å bruke min omfattende kompetanse på kommunikasjon og formidling til å hjelpe små bedrifter i sitt kommunikasjonsarbeid.

Derfor kartla jeg muligheten for en nettbasert medlemsportal med faglig innhold for bedrifter. Først og fremst ønsket jeg å legge til rette for samarbeid med lokale bedrifter. Men også nasjonal satsning, og dermed mulighet for vekst og utvidelse av kundegrunnlaget.


Etter å ha bygget nettverk en stund, var jeg klar for å starte arbeidet i august 2020. Jeg leverte inn en søknad til kommunens næringsfond, med plan om å starte pilotprosjekt i september. Med påfølgende utvikling av hovedproduktet, altså medlemsportalen.

Pilotkundene sto klare, blant dem også lokale aktører, noe jeg informerte kommunen om. Jeg hørte ingenting fra kommunen, og i løpet av september og oktober gjorde jeg gjentatte forsøk på å få kontakt på telefon og e-post uten å få respons. I oktober ringte jeg næringsrådgiveren før åpningstid, og hadde til slutt hellet med meg.


Har for lite kraft til å få batterifabrikken

Fabrikken som kunne skapt tusenvis av arbeidsplasser skal altså bygges et annet sted.

 

Resultatet var en oppløftende og engasjert samtale, hvor jeg ble forsikret om at det vi holder på med på Energiloftet er akkurat det Støren trenger nå. Et sosialt og faglig miljø for selvstendig næringsdrivende, som kan gjøre det mer attraktivt å komme til kommunen vår for bedrifter som vil etablere seg.

Vi ble også forespeilet at de skulle komme til oss fra kommunen allerede neste uke og snakke med oss om planene våre, slik at vi kunne ha et fruktbart samarbeid. «Nå kommer det til å skje ting!» tenkte jeg. Her var det jo virkelig engasjement fra kommunens side!

Det har nå gått et halvt år siden den telefonsamtalen, og vi har verken sett eller hørt et ord fra kommunen igjen. Fra oktober og frem til jul sendte jeg flere forslag til datoer det var mulig å treffe oss, uten at det kom noen respons. Så det har jeg gitt opp.


Bygger ikke ladestasjoner nå: - Jeg er skuffet over kommunens respons

Circle K tror ikke man kommer frem til noen løsning på Støren nå.

 

Så var det søknaden. I desember hadde jeg fått nok. Jeg hadde ikke hørt et ord fra kommunen. Så jeg benyttet meg av et personlig bekjentskap på høyere hold i kommunen, og forklarte den håpløse situasjonen, hvor jeg ikke engang hadde fått startet opp å produsere et tilbud som egentlig skulle vært ferdig til lansering. Når du søker kommunale midler kan du nemlig ikke begynne på prosjektet før du får svar på søknaden, noe som gjør at du blir ganske handlingslammet hvis du ikke får svar.


Tre dager etter den henvendelsen var søknaden behandlet. Avslaget ble begrunnet med en setning: Kommunen gir ikke støtte til ordinær drift.

Fullstendig omlegging av driften og produktutvikling, «ordinær drift»? Jeg hadde fått en mindre sum til igangsettelse av pilotprosjekt, men hvordan kan jeg sette i gang et pilotprosjekt uten finansiering til hovedprosjektet?

Jeg valgte å ta det som en misforståelse. Og satte av en helg i desember til å utforme en klage. Jeg hadde jo også søkt om både markedsføring og kursing i portalen jeg ønsker å utvikle. Disse postene var ikke nevnt med et ord i svaret fra kommunen, og det fantes ingen begrunnelse for hvorfor dette ble ansett som «ordinær drift».


Ladestasjoner: - Dette er det minst trafikksikre alternativet

Men Circle K svarer at dette er det minst trafikksikre alternativet.


Jeg spurte også: Hvorfor har ingen ringt meg før behandlingen av søknaden min? Hvorfor spør ingen meg om jeg har misforstått noe, eller tar kontakt og gir meg rådgivning?

Jeg ba også innstendig om en rask behandling av klagen, med tanke på at den lange saksbehandlingstiden har vært en stor påkjenning.

Dette var i desember i fjor. Jeg har fortsatt ikke hørt noe. Jeg mottok riktignok et standardskjema etter innlevering av søknaden, hvor det var krysset av på at de ikke kunne behandle søknaden akkurat nå. Uten begrunnelse. Det kunne kanskje vært nyttig, hvis de også hadde gitt meg et tidspunkt for når klagen ville bli behandlet.

Det er ikke den kommunen jeg ville startet bedriften min i. Jeg sier det rett ut: Hadde det vært praktisk mulig for meg å flytte bedriften min til en annen kommune, ville jeg gjort det i dag, skriver Heidi Løkken. Her ser vi Støren.  Foto: Kvass

 

Misforstå meg rett: Jeg forventer ikke at kommunen skal støtte meg økonomisk. Det er ikke det jeg reagerer på. Men et begrunnet svar, og en saksgang som er i tråd med kommunens egne retningslinjer? Jeg ventet altså i fire måneder på behandling av selve søknaden, uten å få noen begrunnelse eller bli kontaktet.

Nå har jeg ventet snart fire måneder på at noen skal reagere på klagen. Hvem skal jeg egentlig spørre, når det er umulig å få tak i den som skulle hjulpet meg?


«Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til det. Du skal samtidig få opplyst når man mener at vedtaket kan fattes», står det i kommunens egne retningslinjer.

Jeg kan forstå at saksbehandlingstiden kan bli lengre i tiden vi er i nå, men hvorfor får jeg ikke beskjed? Er det virkelig her skoen trykker? Eller har vi et større problem? Og hvilke signaler gir det til små bedrifter at de blir fullstendig ignorert i krisetid, enda de er minst like sårbare som de store fiskene i dammen?

Det er ikke den kommunen jeg ville startet bedriften min i. Jeg sier det rett ut: Hadde det vært praktisk mulig for meg å flytte bedriften min til en annen kommune, ville jeg gjort det i dag.


For øyeblikket har jeg ikke mulighet til å utvikle portalen, dra på kurs eller markedsføre meg. Til tross for det har jeg klart å begynne å samarbeide med flere lokale bedrifter, så at jeg kan være verdifull for kommunen skulle man kanskje tro.

Jeg har til nå løst den fastlåste situasjonen med workshoper, personlig oppfølging, livesendinger og organisk vekst i sosiale medier. Jeg baserer nå mitt salg på nettverk og personlige henvendelser til bedriftene. Det går ikke i lengden. Ikke hvis jeg skal tenke vekst. Ja, at bedrifter ikke slåss om å etablere seg her på Støren, det kan jeg forstå.  


Jeg leste i avisen i uken som gikk, hvor det blir snakket varmt om satsningen i næringslivet, og søknad om midler til omstilling: «Skal vi lykkes, håper jeg innbyggere og næringsliv engasjerer seg.»

Er det hos næringslivet og innbyggerne at engasjementet mangler?

Jeg, og flere med meg, hadde ønsket å være med å bygge opp et miljø for næringsdrivende i denne kommunen. Men dette engasjementet blir jo ignorert! Jeg skulle ønske jeg kunne brukt tiden på dialog med kommunen, hvor vi sammen kunne skape vekst, og kanskje noe slikt som en næringshage. Men hvor er kommunen?


Kjære kommunen min, ta dette som et konstruktivt innspill: Hadde det kanskje vært fruktbart å ta en intern evaluering av hvordan vi legger til rette for våre lokale bedrifter i hverdagen? For det er vi bedriftene som skal utgjøre veksten. Og hva hvis vi må flytte vår virksomhet til andre kommuner for å klare å vokse?

Og når jeg som bedrift på Støren må ty til leserinnlegg for å i det hele tatt bli sett, kan det muligens være noe å ta med seg. Jeg spør som jeg har spurt siden august 2020: Er det mulig å få snakke med noen i kommunen om bedriften min? Og eventuelt: hvorfor ikke?