Eiendomsskatt; politisk latskap eller dårlige prioriteringer?

År etter år går Melhus kommune med stort overskudd, og 2020 er intet unntak, hvor det vises til et rekordoverskudd på 58 millioner kroner. I dette beløpet ligger også eiendomsskatten kommunen har krevd inn i løpet av 2020.

Istedenfor å være opptatt av nøktern pengebruk og prioriteringer, skyves regningene over på innbyggerne, mener Hege Annette Olstad. Her er i sin økologiske hage, utenfor huset sitt på Melhus.  Foto: privat

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.


Innlegg skrevet av Hege Annette Olstad, Melhus Frp

Kommunens ordfører og rådmann er raskt på banen med planer for hva midlene kan brukes til, men eiendomsskatten nevnes ikke med et ord. Når kommunen går med et så stort overskudd, forventet jeg en kommentar eller to om eiendomsskatten, men den gang ei.


Melhus kommune fikk et overskudd på 58 millioner kroner

Ordføreren og rådmannen har planene klar for hva rekordoverskuddet kan brukes til.

 

Den 26. oktober 2020 kunne vi lese i Trønderbladet at eiendomsskatten kan bli økt. Rådmannen var bekymret for den økonomiske utviklingen i kommunen, og mente økt eiendomsskatt må til for å få «balanse i budsjettet».

Rådmannen foreslo derfor å øke eiendomsskatten på boliger og næringseiendommer. Istedenfor å være opptatt av nøktern pengebruk og prioriteringer, skyves regningene over på innbyggerne.


Hvem skal betale prisen for den nye storinvesteringen i nedre Melhus?

Her skjuler det seg noe som ingen ennå har sagt høyt, skriver Anne Sørtømme i innlegget.

 

I 2019 foretok Melhus kommune en retaksering av eiendommer, der mange fikk en kraftig økning i verdien på eiendommen og dermed økt eiendomsskatt. Målet var å skaffe mer inntekt til kommunen på bekostning av innbyggerne, noe de klarte med glans med et overskudd på 58 millioner kroner.


Kampen kan komme til å stå om eiendomsskatten

Flertallsgruppa sier nei til økning av eiendomsskatten, mens opposisjonen mener deres budsjettforslag vitner om ansvarlighet.

 

Så får vi ofte høre at pengene som kommer fra eiendomsskatten ikke går til sparing, men finansiering av kommunale tjenestene og andre driftskostnader. Slik er det også for Melhus kommune. Nå er det en gang slik at uansett hvordan man snur og vender på det, så har kommunen en pott som danner grunnlaget for budsjettering.


Dårligere og dyrere SFO? Nei takk!

Siden dagens posisjon har valgt å redusere satsene på eiendomsskatten så skapes det dessverre et stadig mindre handlingsrom.

 

I 2020 betalte innbyggerne i Melhus kommune 22,1 millioner kroner i eiendomsskatt, og for det samme året kan kommunen vise til et overskudd på 58 millioner kroner. Det vil si at dersom kommunen ikke hadde krevd inn eiendomsskatt fra deg og meg i 2020, ville kommunen fortsatt sittet igjen med et overskudd på 35,9 millioner kroner.

Det handler med andre ord om prioriteringer, og tallene viser at dersom kommunepolitikerne vil, kan de prioritere å ikke kreve inn den usosiale eiendomsskatten.

Uansett hvor overskuddet kommer fra eller hva det skal brukes til, finnes det ingen gode unnskyldninger for å kreve innbyggerne for eiendomsskatt. Den rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne.

Huseiernes landsforbund går så langt at de kaller det politisk latskap å løse problemer ved å sende regningen til innbyggerne, og jeg må si meg enig. Det er nemlig flere kommuner med mye lavere inntekt enn Melhus kommune som klarer seg fint uten eiendomsskatten.

Så kanskje er det en kombinasjon av dårlige prioriteringer og politisk latskap blant flertallsgruppen i Melhus kommune, som består av Senterpartiet, Høyre og Melhuslista. Mye tyder på det. Det er i alle fall noe veldig galt med forståelsen av begrepet «balanse».