Navlebeskuer, eller…?

Vi er godt fornøyd med tilbudet som Buen ga.

Smak og behag er som baken, - delt. En sannhet som står fast. Det kan også sies om følelser og opplevelser. Vi er forskjellig, - delt!

- Vi er godt fornøyd med tilbudet som Buen ga, skriver Ole Lande.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Meninger

Av Ole Lande

Så også med opplevelser hva tilbud og hjelp som er gitt og gis på Buen her i Melhus.


Kjære ledelse, deres beboere visner bort

Buen er sertifisert som livsgledehjem. Som pårørende kan jeg ikke se at de fortjener denne sertifiseringen. I alle fall ikke etter 12. mars.


Leste innlegget fra en anonym «pårørende» om elendigheten hva hjelp og behandling angår på Buen. Vedkommende må ha godt kjennskap til hele Buens tilbud og beboere, ettersom det står å lese.

Ole Lande  Foto: Gunn Heidi Nakrem

 

Det kommer i minnet mitt en nattvaktopplevelse på Sykehuset i Namsos.


Jeg var alene på post, og det var 40 pasienter. Forskjellige behov for hjelp, noen trengte mye hjelp, og andre lite. En dame ringte på og ringte på. Loven er slik at ringes «det på» skal det sjekkes hva som er problemet. Jeg var innom så fort det lot seg gjøre. For hver gang ikke noe alvorlig.


Vil vi ha buss, eller…?

«En STOR stein», snuplassen på Brekkåsen…

 

Jeg fortsatte på korridoren og sjekket lamper som lyste, og ga hjelp. Noen trengte bare et glass vann, andre noe mer. Når jeg kom ut på korridoren lyste ringelampa til damen som ringte, og ringte. Jeg gikk så fort jeg kunne og kom inn, og før jeg fikk spurt hva er utfordringen nå, - fikk jeg en saftig overhøvling. «Det tok laang tid før du kom!» Stemmen var sint.


Jeg hørte på og svarte: «Du skjønner det. Det er 39 andre pasienter som trenger hjelp på avdelingen. Alle kan ikke få hjelp på samme tid. Hadde du vært alene her, skulle jeg stått her ved senga i hele natt!»

Damen ble stille, og hun «trengte» ikke ringe på flere ganger denne natta.

Var hun navlebeskuer, eller…

Når jeg skriver nå er det for å si, min kones erfaring med tilbudet på Buen, avd. Rimolstun, og min.

Hun var der en måneds tid etter en trafikkulykke her på Melhus. Da hun kom dit var hun avhengig av mye hjelp. Fikk hun hjelp!? Ja det gjorde hun hver dag og natt. Mat, pleie, fysioterapi og sosialt tilbud i den grad det lot seg gjøre.

Hva med meg? Som pårørende ble jeg alltid møtt med smil, i telefon og ved oppmøte.

Jeg ønsker med dette å si at vi er, var godt fornøyd med tilbudet som Buen ga.

Jeg regner med at du anonyme skriver, har snakket med ledelsen om det som var så elendig. Skal det være mulig å rette på noe, må det saklig samtale til.

God jul til trivelig betjening på Buen, og alle dere andre!