Du må’kke komme her og komme her

Et forstemmende møte med saksbehandler ved teknisk kontor i Midtre Gauldal kommune.

  Foto: Simen Meisdal

Meninger

Av Ola Langrød

For en del år siden ble det bygt ei hytte på ei tomt fradelt fra en eiendom jeg eier. Fra hovedadkomsten har det vært en sti bort til hytta, men etter hvert har behovet for en mer tidsmessig adkomst meldt seg. Ønsket er å opparbeide en vegstubb slik at det kan kjøres helt fram med bil.

Sammen med en lokal maskineier, har vi bestemt en vegtrasé. Hytteeier og undertegnede utformet videre en skriftlig overenskomst som ble lagt ved søknad til kommunen. Ansvarshavende for tiltaket må sende inn en oppdatert gjennomføringsplan, plan- og snittegninger som viser grøfter, skjæringer og fyllinger.

Men: Nå er jeg tilfeldigvis for en del år siden også blitt eier av en tilstøtende parsell under et annet gårdsnummer – altså to eiendommer slått sammen. Saksbehandleren har da fått det for seg at den som har ansvarsrett – i dette tilfellet maskineieren - må skaffe til veie underskrevet nabovarsel  fra meg før søknaden kan behandles!

Da finner jeg grunn til å spørre: Mener saksbehandleren at jeg ikke er kjent med foretaket? Eller er det slik at vedkommende mener jeg er en til de grader splittet person at jeg på den ene siden formulerer en overenskomst med tillatelse til å opparbeide adkomst – for så å hoppe over til en annen del av eiendommen min og protestere mot hele tiltaket?


Mobbeombudet i Trøndelag; En viktig investering for framtida, eller et greit tilbud å nedprioritere?

Arbeid mot mobbing krever langsiktig og målrettet innsats. Frp og Høyre ønsker å forsterke innsatsen som gjøres mot mobbing. Mobbing skal ikke skje, ikke i barnehage, skole eller andre steder.

 

Både hytteeier og undertegnede har vært i kontakt med saksbehandleren og påpekt at nabovarsel i dette tilfellet må være i overkant formalistisk. Men dessverre til ingen nytte. Forstemmende, og jeg undrer: Skyldes dette usikkerhet i jobben grensende til uforstand i tjenesten fra saksbehandlerens side? Er det hersketeknikk? Eller er det kanskje en kombinasjon av begge deler?

Saksbehandler har sikkert forestillinger i sitt hode, og er overbevist om at det er riktig bruk av arbeidstid og energi å holde på på denne måten, men som bruker av dette kommunale tjenesteorganet fortoner dette seg fullstendig forkastelig.  

Når den som i første omgang sitter med vetoretten, (grunneieren), gir skriftlig samtykke til å sette igang et prosjekt også må ha nabovarsel, da er det mildt sagt underlig og forstemmende saksbehandling.

For meg overskrider dette klart grensen for hva godtfolk må finne seg i fra en offentlig etat. Dette faller etter min mening klart inn under kategorien kvalfisert tøv. En ting er at saksbehandleren setter seg selv i et underlig lys, men langt verre er det at omdømmet til hele etaten svekkes ved at  de som utfører jobben sin med kløkt, også lett dras med i folks bevissthet.


Er Midtre Gauldal kommune blitt en diktaturstat?

Jeg er fristet til å stille dette spørsmålet etter å ha lest mange innlegg under spalten meninger i Trønderbladet i tillegg til å ha snakket med flere medlemmer av kommunestyret i Midtre Gauldal.