KRONIKK skrevet av Gunn Iversen Stokke, fylkesleder i Trøndelag Senterparti

I beitesesongen må vi få stående fellingstillatelse på rovdyr i prioriterte beiteområder.

Det er enighet om at rovvilt må forvaltes på en slik måte at man opprettholder en utstrakt beitebruk i Norge, men skal dette skje må vi få en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional/lokal forvaltning og effektivt uttak av skadedyr. De som lever nært på rovdyra må ha mulighet til å påvirke forvaltningen av bestanden, og lokalbefolkningens erfaringer med rovdyras tilstedeværelse skal vektes tungt. At dette skjer er et statlig ansvar.

Erfaringer viser at Rovviltforliket fra 2011 ikke blir fulgt opp i praksis. Som f.eks. at rovviltforlikets soneinndeling er et bærende prinsipp både i den nasjonale rovdyrpolitikken og i forvaltningsplan for region 6.

Fosen er et prioritert beiteområde, også det i tråd med nylig vedtatt forvaltningsplan for region 6. På bakgrunn av dette og vedtatt rovviltforlik er beitenæringen på Fosen intensivert, at alt tilgjengelig verktøy ikke blir benyttet, er et svik mot dette. Dette skaper uro og konflikter rundt norsk rovviltpolitikk og erfaringene fra Fosen de siste ukene må tas med i en evaluering av rovviltforliket, samt en vurdering av organiseringen og behandlingen av disse utfordringene.

Det er avgjørende for næringsvirksomhet og livskvalitet at rovdyrforliket fra 2011 blir fulgt opp i tråd med Stortingets intensjoner og på grunnlag av god kartlegging av bestandene. Dette er ikke tilfellet i dag.

Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet og for å utnytte naturressursene best mulig. Det er nødvendig både for å øke sjølforsyningsgraden av mat basert på norske fôr-ressurser og for å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Vi må ha en helhetlig områdeforvaltning over fylkesgrenser og et bedre samarbeid mellom forvaltningsorganene og rovviltnemndene, også på tvers av regionene, samtidig må beitenæringenes fagkompetanse i større grad inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for rovdyrforvaltningen.

Når vi ser den utviklingen som har vært med antall rovdyr i landet, må en effektivisere skadefelling og lisensfelling og prioritere slik jakt i nærheten av beiteområder. Det må være klart at i prioriterte beiteområder må man skille klart mellom lisensjakt og uttak av skadedyr. Ved uttak av skadedyr må det være mulig å bruke nødvendige ressurser. Spesielt hund og tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter osv. Det må også være tillatt å bruke løs, på drevet halsende hund (plotthund) Uten skriftlige søknader som det tar 1–2 uker og få behandlet.

I beitesesongen må vi få stående fellingstillatelse på rovdyr i prioriterte beiteområder.

Rovdyrproblematikken må ikke innskrenke beiteretten.

KRONIKKFORFATTEREN: Gunn Iversen Stokke