Skrevet av Kjetil Østhus, Demokratene Trondheim:

Det har i lengre vært diskusjonstema på laksesidene i Trønderbladet, særlig med innlegg fra gamle dansker som har gjestet elva i en årrekke. De har sammenligningsgrunnlag med å få liv i egne elver etter «Munchenmodellen» osv., og dermed tilsynelatende utviklet større mangel på likegyldighet for sin dyrekjøpte hobby i motsetning til fiskekortselgerne og andre naturforvaltere og forskere med lønna si lell.

Alle utstillere vi ser i annonsen for villaksens dag har vært med på nedturen fra elver med yrende liv av både sjøørret og laks til diagnosen catch and release – og har mer eller mindre svin på skogen. Jeg som selvgestaltet konfrontratør møter opp for å lære og videreføre forhøyning av horisonten og temperaturen en sur sommerdag. Det er lett å skylde på svinstellet i havbruket uten å feie for egen dør, men det gir ikke resultat.

For å begynne med den overregulerte bonden som den nærmeste naturforvalter til livet i vassdragene, så er det fra hans ufruktbare jord byråkratiet i trege Trøndelag henter sin ammunisjon for kjemisk krigføring mot livet i elva. Nå er det flere år siden Fylkesmannens landbruksavdeling har holdt vannveiseminar og støttet jordforbedringsforsøk bl.a. på Leinstrand.

Det var blant annet forsøk med sanning av planeringsjord som umiddelbart ga resultater med opptil 100 kg mer korn pr. daa. Dvs.lik «München-modellen» der jordeiere nærmest vassdragene får tilskudd til næringsfilter før ressursene kommer på avveie. Denne modellen er også prøvd i Krødernvassdraget med stort hell takket være Fylkesmannen i Buskerud som har en ildsjel på rødlista blant ansvarlige ansatte.

Hovedansvarlige for et byråkrati med sand i maskineriet er jo selvfølgelig politikerne uten yrkeserfaring og evnene til å lytte på fagfolk med beste løsningen. Før var det tilskudd for dekkvekst som kløver, for å minske behovet av glyfosat og kunstgjødsel. som Men da får storkapitalen, som støtter Norsk landbruksrådgivning og landbruksskolene, mindre i kassa.

Vi har dessuten enorme forekomster av korallsand utenfor kysten her som flere og flere bønder fikk god erfaring med. Det klarte Fylkesmannen å forby med hjelp av fagfolk fra NINA, slik at den konkurrerende forsyningskapitalen kunne opprettholde monopolet og prisene. Et par laksebønder lenger ned i Gaula med sandjord tok skjeen i egne hender og påførte gratis, med svært god erfaring. Det skulle ikke landbruksmyndighetene ha noe av og troppet opp i åkeren på høghæla nivå og bøtela i bøtter og spann.

Også har vi veiutbyggeren som bygger rør og kulverter for den utryddede sjørretten som nærmest er beregnet på flyvefisk. En hobbybonde i dag med langt mindre fruktbar jord enn ressursbruken tilsier fra år til år, minner meg om ei høyst fruktbar 10+barnsmor som frøfør seg i navsenga i stedet for å brødfø seg i arbeidslivet.

Det er kun krav til årlig avling uten resultatorientering. I samme kommune har en anleggsentreprenør utviklet et drensfri jorde uten kanonløp med fosfor og nitrogen som drensrørene innebærer. Han som vinn-vinn nytenker møter også motstand fra byråkratiet med bøter og kjepper i hjulet.

Fasit: For få ydmyke hjerner fra topp til tå med horisont for bot og bedring, møtes for sjelden til ærlige forsøk på resultatorientering.