Kronikk skrevet av Hans Lieng, fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag og Bjørn Wiik, fylkesleder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
I en kronikk i Adressa den 25. mai, tar Pål Sæther Eiden og Henrik Kierulf (Høyre) opp viktige spørsmål om utfordringene i videregående skole i Trøndelag. Løsningene de foreslår mener vi ikke er de riktige. Fritt skolevalg, etablering av profilskoler og å fravike nærskoleprinsippet, vil ikke føre til verken bedre opplæring eller mindre frafall i videregående opplæring.
Elever fra Melhus tok over Rema-butikk
Utviklingen er nemlig allerede positiv: Flere elever gjennomfører videregående skole. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i likhet med nesten alle andre fylkeskommuner, er det en økning i graden av gjennomføring i de to tidligere trønderske fylkene. Trøndelag har nå den høyeste gjennomføringen i videregående opplæring siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006.
At flere gjennomfører videregående er viktig for enkelteleven og for samfunnsøkonomien. Utdanningsforbundet håper Trøndelag klarer å opprettholde den positive utviklingen og forsterke de tiltakene som har vært en suksess. Styrket innsats rettet mot lærlingetilbudene er et av disse.
Gir ut skolebok
Eiden og Kierulf vil ha fritt skolevalg i Trøndelag. Det vil si karakterbasert inntak til de ulike skolene i fylkeskommunen. Dette praktiseres allerede i Oslo, og man kan lære av erfaringene derfra. Fritt skolevalg betyr fritt skolevalg for noen få – men langt ifra for alle. Den mye omtalte læreren Simon Malkenes forsøkte å formidle hvordan fritt skolevalg favoriserer de ressurssterke elevene som allerede lykkes i skolen, mens de svakeste elevene får det verre. Det utvikler seg «A og B-skoler». Økt konkurranse mellom skolene med kamp om de samme elevene fører til at ressurser som ellers skulle gått til opplæringen, blir brukt til markedsføring og omdømmebygging. I tillegg, og alvorligere, vil et økt resultat- og karakterfokus få konsekvenser for elevenes psykososiale helse.
I Trøndelag vil en slik inntaks-ordning og opprettelsen av profilskoler føre til sentralisering av tilbudene, og mange flere elever må flytte på hybel. En nedlegging av tilbud i distriktene vil føre til at viktig kompetanse forsvinner. Fylkestinget forutsetter i sine prinsipper at ny ressurstildelingsmodell skal gi forutsigbarhet og likeverdighet – karakterbasert skolevalg vil redusere likeverdighet og forutsigbarhet.
Det er viktig å skape en skole som motiverer elevene til å gjennomføre utdanningen. Dette henger sammen med å tilrettelegge skolenes fagtilbud slik at elevene får lærlingeplass innenfor det lokale arbeidslivet. Alle skolene kan ikke ha like brede tilbud, men skolene må ha tilstrekkelig bredde slik at elevene kan få reelle utdanningsvalg - samtidig som lokalt næringsliv kan rekruttere arbeidskraft innenfor felt de trenger arbeidskraft i. Relativt nærliggende skoler har i dag et godt samarbeid for å unngå at de tilbyr identiske utdanningsprogram. Dette positive samarbeidet vil svekkes med fritt skolevalg.
Fikk støtte til skoletur til Nepal
Økende elevtall i Trondheim og synkende elevtall i distriktene skaper utfordringer i Trøndelag. Dersom det satses for tungt på profilskoler, vil elevene få et for smalt tilbud på sin nærskole. En for smal profil i distriktsskolene kan gi et enda sterkere press på trondheimsskolene, som allerede er presset til ytterpunktet, og som har store nok utfordringer med å håndtere elevtallsveksten i årene framover.
Vi har behov for sterke fagmiljøer. Dette oppnår vi gjennom å satse på kvalifiserte lærere, både gjennom rekruttering og videreutdanning, og kontinuitet i fagtilbudet. Yrkesfagene er mest utsatt når fagtilbudene reduseres for å møte nedgang i elevgrunnlaget. Fritt skolevalg vil true kontinuiteten i fagtilbudet ytterligere. I dag satses det altfor lite på fagspesifikk videreutdanning for yrkesfaglærere. Det er uforståelig når vi vet at halvparten av elevene tar yrkesfag. Tilgang til praksisplass og lærlingeplass for elevene i lokale bedrifter er viktig for kvaliteten på opplæringen og gir elevene en mulighet til å fullføre utdanningen. Det krever godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, ikke overføring av ansvaret. Elevene må få opplæring av lærere med fagkompetanse innenfor opplæring og det feltet elevene skal opplæres i.
Vi må aldri glemme at skolen har et større samfunnsmandat enn bare å levere fagarbeidere til eksisterende og framtidig arbeidsliv. Skolen skal danne og utdanne hele mennesket og engasjerte samfunnsborgere. Elevenes behov bør framsnakkes minst like mye som næringslivets behov. Når elevgrunnlaget går ned noen år, bør slike svingninger møtes med forsterket økonomisk innsats slik at skolene kan komme over kneika. Skolene kan gjerne ha en egen profil, men blir den for smal svekkes skolens livsgrunnlag når elevenes interesse og samfunnets behov skifter retning.
Det nye fylkestinget i Trøndelag har heldigvis vedtatt at vi fortsatt skal ha en desentralisert skolestruktur og likeverdige driftsforhold mellom skolene. Dette viser at de fleste politikerne ser hele Trøndelag. Utdanningsforbundet mener dette er nødvendig for å sikre at lokalt næringsliv rekrutterer arbeidskraft og at elevene fullfører videregående skole. Ikke fritt skolevalg og profilskoler.