Kommentar: Det er utrolig inspirerende å lese artikkelen om gårdbrukerne Olaug (57) og Helge Engan (62) i Dalsbygda som har installert solceller på fjøstaket og driftsbygningen. Med sine 225 m² med solcellepanel er de visstnok blant de aller største solcellegårdene i Trøndelag.

Gårdbrukerekteparet forklarer storsatsinga med «idealisme». For det er snakk om en dyr investering som det tar mange år å tjene inn. Solcellesatsinga koster cirka 300.000 kroner. Litt støtte er det å hente, blant annet momsfritak og penger fra Enova. Men likevel vil det ta 8–10 år før de har tjent inn investeringen. På gården bruker ekteparet Engan 42.000 kilowatt strøm årlig, og de regner med at solcelleanlegget vil produsere 30.000 kilowatt. Men siden de ikke kan lagre strømmen, kan de selge det de ikke trenger når produksjonen overstiger forbruket.

Systemet i Norge er slik at man kan selge overskuddsstrøm til kraftselskapene. Det har imidlertid ikke vært en enkel affære, og bruken av solenergi er ikke spesielt høy i Norge. Tyskland har lenge vært et foregangsland innen solenergi, der solkraftkapasiteten installert per innbygger er 150 ganger høyere enn Norge. Svenskene og danskene har også lagt bedre til rette for å utnytte solens energi, mens her hjemme har utviklingen latt vente på seg.

Blant annet har vi et strømnett som mange steder setter begrensninger på gode miljøtiltak. Stadig flere elbiler, elektriske ferjer og andre elektriske kjøretøy gjør nemlig at strømforbruket i transportsektoren vil øke raskt. I rapporten «Strømforbruk i Norge mot 2035» anslår NVE at halvparten av personbilene i Norge er elektriske i 2035 og at strømforbruket i hele transportsektoren kan øke fra 1 TWh i 2016, til nærmere 9 TWh i 2035. Dermed kreves det store investeringer i strømnettet for at Norge skal bli mer miljøvennlig. Det er en investering vi er nødt til å ta.