Leserinnlegg skrevet av Agnes Solli Tveitane, styremedlem i Grønn Ungdom Trøndelag

Så det er sagt: De Grønne står side om side med den tradisjonelle arbeiderbevegelsen i kampen for omfordelende skattepolitikk, offentlig eierskap i velferden og et trygt og meningsfylt arbeidsliv. Men arbeiderbevegelsen i det 21. århundre er likevel nødt til å fornye ideene sine.

En første naturlig fanesak for arbeiderbevegelsen burde være redusert arbeidstid, gjerne 6-timersdag i første omgang.

Til tross for økonomisk vekst og økt automatiseringsgrad, jobber vi i dag nesten like mye som for hundre år siden.

I stedet for å ta ut veksten i mer fritid, har vi masseprodusert overflødige arbeidsplasser og tatt ut veksten i kjøpekraft. Hvem har tapt på det? Arbeiderne. Arbeidslinja burde ikke være hellig i lengden, for da gjør man arbeid til et mål i seg selv. Lykkeforskning tyder på at fritid, familie, venner og naturopplevelser kan gjøre oss minst like lykkelige som enda mer penger.

En annen naturlig fanesak burde være å legge til rette for at flere arbeidere kan være sin egen sjef på egne premisser, i stedet for på kapitaleiernes. Vi trenger et system som favoriserer små bedrifter og gründere i stedet for store og udemokratiske bedrifter.

Det burde være i arbeiderbevegelsens ånd å kjempe for at lokalbutikkene ikke blir kjøpt opp av multinasjonale kjeder.

Kampen for medmenneskelig, framtidsrettet, grønn politikk er en naturlig forlengelse av arbeiderkampen.

INNLEGGSFORFATTEREN: Agnes Solli Tveitane, styremedlem i Grønn Ungdom Trøndelag