KOMMENTAR: Det nærmer seg 17. mai, en festdag helt utenom det vanlige.

I helga var jeg sammen med mange utlendinger bosatt i Norge. De ELSKER 17. mai, og deltar i feiringen med stor glede. På mange måter kan man si at vår nasjonaldag er den dagen da vi ikke oppfører oss som nordmenn. Vi tar på oss våre flotteste klær, går ut i gater og skoleplasser, der vi hilser blidt på alle. Vi er så utadvendte på 17. mai at vi nesten ikke er til å kjenne igjen. Selv om vi er i overkant innadvendte ellers i året, er dette dagen da vi tar igjen for alt det tapte. Og i motsetning til nasjonaldager i andre land, er vår dag en dag for barn, familie og venner, ikke militærparader og framvisning av styrke. Det skal vi være stolte over.

Men også i år får 17. mai et bakteppe som ikke eksisterte for noen år siden. Når det samles store folkemengder er det nå et terrormål. Slik har det blitt over hele Europa. I fjor var det ekstra sikkerhetstiltak rundt 17. mai-togene. I Melhus ga dette seg utslag i ekstra politifolk, sivile vakter og kontroll av trafikken. Da medførte dette litt oppstyr, både i Melhus og andre steder.

I år er farenivået lavere, men fortsatt er det sikkerhetstiltak over hele landet. Nå er dette imidlertid ikke særlig oppsiktsvekkende. Det unormale har blitt normalt.