Leserinnlegg skrevet av Sigurd Busklein
I Trønderbladet er det gitt opplysninger om hva byvekstavtalen går ut på: å begrense persontransporten på 2016-nivå. Veksten skal tas gjennom kollektiv transport og gang- og sykkelveger. Lokkemidlet fra staten er at kommunene skal få tildelt noen penger, men uvisst i hvilken størrelse.
Arbeider i byen
Den sentrale løsningen går ut på at det skal bli lettere å komme til og fra sine arbeidsplasser i Trondheim, ved hjelp av kollektiv transport og sykkel. I Melhus ligger to av tre arbeidsplasser i Trondheim, sier ordføreren.
Planen for å nå 0-vekstmålet synes å være tatt på feil grunnlag.
Det er arbeidsfolk fra Melhus og andre randkommuner som daglig bruker 2 og 3 timer til sin arbeidsplass. Denne tiden vil neppe bli redusert med kollektivtransport, men sannsynlig lengre tid. Det blir mange timer i ørkesløs kjøring fortsatt, og store personlige utgifter for hver familie pr. år.
Vil ha en hånd på rattet
Arbeidsplasser
Skal en på sikt få styring og nå 0-vekstmålet, må en etablere arbeidsplasser i hver randkommune.
Staten må bidra med midler til å forbedre eller å bygge vei, vatn og kloakk inn til et eller flere næringsområde i de kommuner pendlerne kommer fra.
Nye etableringer av produksjonsbedrifter bør henvises til de nye næringsområdene i randkommunene. Det bør også tilbys meget gode betingelser for andre bedrifter dersom de etablerer seg der. Dette må dekkes av statens 66 milliarder kroner som tenkes brukt til å nå 0-vekstmålet.
Trondheim kommune er vel en av verstingene til å bygge ned matkornjord, ikke minst til boliger. Noe som myndighetene har fastslått skal begrenses. Dette for å sikre mat til være etterkommere.
Vi kjøper nå ca. 60 prosent av maten vi spiser ved å kjøpe fra andre land. Utsiktene for at dette skal fortsette er usikre, med stor vekst i folketallet, økende tørke og kanskje flere kan spise seg mette blant de sultne. I Norge har vi bare 2-3 prosent av totalarealet til matproduksjon. Det må finnes arealer utenom disse 2-3 prosent til industri og boliger.
Drar til Stortinget for å ta opp byvekstavtalen
Bedrifter og boligfelt
Ved å etablerte næringsarealer på lite produktive arealer i randkommunene, og med boligfelt i nærheten, vil dette nære en framtidsrettet politikk for å raskt oppnå vekstmålet.
Det ligger i ordet for saken, byvekstavtalen, at randkommunene blir sittende igjen med svarteper i foreliggende plan. Randkommunene bør gå sammen om å fremme sine mål i saken.